Cxense Display

Enighet om regler for genmodifiserte organismer

Denne avtalen er svært viktig. Dette vil ha avgjørende betydning for å sikre naturen mot mulige skader fra genmodifiserte organismer.
Det vil også kunne bety mye i arbeidet med å hindre monopolsituasjoner der store multinasjonale selskaper utvikler varer som fattige land og mennesker blir gjort avhengige av, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV).
Et eksempel er bønder som gjennom sitt arbeid med jorda har utviklet nye arter og som plutselig må kjøpe genmodifiserte såkorn.
Avtalen som det ble internasjonal enighet om denne uka, er et viktig gjennombrudd. Etter seks års arbeid har vi endelig fått på plass nye prinsipper som kan få stor betydning globalt, sier seksjonssjef Gunn Paulsen i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Egen norsk lov
Den nye avtalen betyr i praksis lite for Norge. Årsaken er at Norge har en egen genteknologilov som fra før inneholder regler for ansvar og erstatning.

Norge har spilt en aktiv rolle for å få på plass nye regler internasjonalt. Genteknologiloven har vært et viktig fundament for det norske engasjementet, sier Paulsen.

Konfliktfylt
Forhandlingene har over mange år vekselvis brutt sammen og stått i stampe, men partene nådde til slutt en etterlengtet enighet natten til åpningsdagen for det femte partsmøtet under Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismer.
Protokollen er en internasjonal avtale som skal bidra til at genmodifiserte organismer håndteres og brukes på en trygg måte. I alt 159 land og EU har sluttet seg til avtalen.
Den åpner for at stater kan sette inn tiltak for andres regning dersom det er overveiende fare for at en genmodifisert organisme skal skade naturmangfoldet.
(NTB)