Cxense Display

Første pasient med to hjertepumper

Pasienten går nå rundt med to batteridrevne hjertepumper. De er koblet til kontrollbokser med batterier som han bærer med seg i to skuldervesker, mens han venter på å få transplantert inn et nytt hjerte. Han er den første pasienten i Skandinavia som har fått operert inn to hjertepumper på en gang.
– Det var bare leger i Tyskland som hadde gjort dette før oss. Vi har tatt i bruk en ny type mekanisk hjertepumpe som er mindre enn den vi tidligere har brukt. Den er enklere å styre, tåler mer belastning og yter mer, sier Arnt E. Fiane, seksjonsoverlege på Thoraxkirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og leder for denne virksomheten. Han understreker at godt teamarbeid er viktig, spesielt med kardiologene som utreder disse svært alvorlig syke hjertepasientene.
-Jeg har fått livet i gave, sier pasienten Lars Nerby. Han fungerer greit medhjertet i sine to skulderveskernå, men veien fram til i dag har vært utfordrende. Han kom inn på sykehuset i mai måned. Da var han ekstremt hjertesyk og lå på intensiv avdeling i flere måneder.
-Nå skifter jeg batteri til pumpene hver femte time på dagtid, kobler meg opp på strømnettet når jeg sover og pakker veskene inn i plast når jeg dusjer, sier han. Han understreker at det, tross alt, har gått over all forventning og at han sakte, men sikkert, har vendt seg til å leve slik i påvente av et nytt hjerte. Ifølge Fiane er grunnen til at han ikke kunne hjertetransplanteres umiddelbart, mangel på organer, samt at han hadde en svært spesiell betennelse i hjertemuskelen som også kan angripe nytransplanterte hjerter.
Barn ned til åtteårsalderen

De nye hjertepumpene er et stort fremskritt for enkelte pasienter som er i faresonen med alvorlig hjertesvikt. – Grunnen til at noen pasienter trenger å få operert inn en hjertepumpe er at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod av seg selv på grunn av, for eksempel, tidligere hjerteinfarkt, hjertemuskelsykdommer eller betennelse på hjertemuskelen, sier han. 

Hvem kan få hjelp?

Det er to pasientgrupper som kan få operert inn de nye pumpene. Det gjelder de som venter på hjertetransplantasjon og der hjertet ikke fungerer godt nok i ventetiden. For dem kan hjertepumpen bli en livreddende bro fram til transplantasjon, og kjøpe tid for pasienten..

Den andre gruppen gjelder de som ikke kan få transplantert inn et nytt hjerte av medisinske årsaker, men som kan tåle slike pumper. For dem kan hjertepumpen erstatte en transplantasjon, og i noen få tilfeller føre til at hjertet begynner å fungere normalt igjen. Pumpen er svært robust og er konstruert til å kunne vare i mange år. I utlandet er det vanlig å gå med slike pumper i flere år, eventuelt som varig behandling.

Meget ressurskrevende

Ifølge medisinsk hjertepumpekoordinator, Gro Sørensen, knytter det seg imidlertid viktige medisinske kriterier til å få operert inn slike hjertepumper.

Alle pasienter som står på venteliste for hjertetransplantasjon må vurderes nøye om de er medisinsk og mentalt robuste nok til å kunne håndtere et liv med en hjertepumpe. Behandlingen er krevende for pasienten og det sosiale støtteapparatet, som ofte er nærmeste familie. På sykehuset har vi et eget team bestående av leger, sykepleiere, og fysioterapeuter som følger opp pasienten før operasjon og så lenge pasienten bruker pumpen, sier hun.
Ti liter blod i minuttet

Pumpen som er brukt veier kun 140 gram og kan pumpe opp til ti liter blod per minutt. Den syes direkte på spissen av ett av hjertekamrene, oftest venstre. Herfra drar pumpen blodet ut fra den sviktende hjertehalvdelen og slynger det opp i hovedpulsåren. Hvis det er høyre hjertekammer som svikter, eller om begge hjertekamrene svikter, kan også pumpen kobles til høyre hjertehalvdel og slynge blodet opp i lungearterien via en kunstig blodåre. Noen få pasienter kan således få implantert to pumper hvis både høyre og venstre side av hjertet svikter. Pumpen blir drevet via en elektrisk kabel, som går gjennom huden under ribbeina, til oppladbare batterier som oppbevares i en veske, og  som bæres av pasienten.

Pasienten kan, etter noen ukers rehabilitering på sykehuset, oftest dra hjem med pumpen. Erfaringer så langt viser at noen pasienter kan gå med slike pumper i flere år.
– Hjertepumpene kan trolig bli redningen for mange nordmenn med alvorlig hjertesvikt de kommende årene, riktignok svært nøye vurdert. I utlandet er dette etablert behandling, men i Norge er det fremdeles utprøvende. Imidlertid tror jeg at om ti til femten år kan det bli like vanlig som avanserte pacemakere, og implanterbare defibrillatorer. I år regner vi med å sette inn seks til åtte slike kunstige hjertepumper, sier Fiane.
Flere undersøkelser har dokumentert at kunstige hjertepumper forbedrer livskvaliteten og forlenger livet hos personer med alvorlig hjertesvikt. Effekten er signifikant bedre enn optimal medisinsk behandling, og resultatene nærmer seg det man kan oppnå ved hjertetransplantasjon.
Hjertetransplantasjoner på topp internasjonalt

Hjertetransplantasjon anses imidlertid fremdeles som gullstandard for behandling av kritisk syke hjertesviktpasienter, og Norge ligger helt på topp internasjonalt når det gjelder antall hjertetransplantasjoner i forhold til folketallet. Ifølge registerdata lever 80 prosent av nordmenn som har fått hjertetransplantasjon etter fem år, og 50 prosent er i live etter vel 12 år, noe som er bedre enn gjennomsnittet rapportert til de internasjonale registre.