Cxense Display

Få viser effekt, noen har farlige bivirkninger

Omfattende bruk
Det er omfattende bruk av komplementær og alternativ behandling (KAM) ved kreft i Norge. Hvert år bruker mer enn én av tre pasienter slik behandling i en eller annen form for sin kreftsykdom.
Vi har en lov om alternativ behandling av sykdom som skal bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling. Loven regulerer adgangen til å utøve slik behandling, men det settes ingen krav om kvalitetssikring før slik behandling blir gjort tilgjengelig i markedet.
Mangler forskningsbasert kunnskap
– Det har vært en utfordring for helsepersonell å gi råd til pasientene om KAM siden det i stor grad har manglet forskningsbasert kunnskap om effekt og mulige bivirkninger og skadevirkninger, sier Lene Kristine Juvet, forsker ved Kunnskapssenteret og prosjektansvarlig for rapporten.
Forskerne har trålt internasjonale forskningsdatabaser på jakt etter systematiske oversikter. De fant forskning på 26 ulike komplementære og alternative behandlinger mot kreft og endte opp med 39 systematiske oversikter for følgende tiltak:
Vitaminer og mineraler, kosttilskudd, ulike typer urter, akupunktur, soneterapi (refleksologi), massasje, aromaterapi, hypnose, homøopati, tradisjonell kinesisk medisin og ulike såkalte kropp-og-sjel-metoder.
For lav kvalitet
Gjennomgangen viser at for de fleste alternative behandlingene er det for lav kvalitet på dokumentasjonen til å kunne konkludere om tiltakene virker eller ikke. Det er også få som har undersøkt bivirkninger knyttet til de ulike komplementære og alternative behandlingene mot kreft.
Resultatet er derfor at det er begrenset dokumentasjon om effekten av ulike komplementære og alternative tiltak som fins i markedet for pasienter med kreft.
Få unntak
Noen få tiltak har trolig vist dokumentert effekt. Det gjelder akupunktur, som trolig kan ha effekt på oppkast og kvalme ved cellegiftbehandling. 
Det gjelder dessuten cannabis, som trolig også kan ha effekt på oppkast og kvalme ved cellegiftbehandling. Det er imidlertid rapportert om alvorlige bivirkninger som lavt blodtrykk og depresjon ved bruk av cannabis.
Forgiftninger og andre bivirkninger
Også for andre planter enn cannabis er det rapportert om bivirkninger ved bruk mot kreftsykdom. Det gjelder: 
?Laetrile, som er et halvsyntetisk amygdalin, et stoff man finner i aprikoskjerner, bitre mandler og ferskenkjerner. Det er rapportert om alvorlige bivirkninger som cyanidforgiftning.
?Ukrain, som er en halvsyntetisk sammensetning utviklet fra den svært giftige planten svaleurt. Bivirkninger som hepatitt, blødninger og økt kroppstemperatur er rapportert.
Etisk dilemma
At det er begrenset dokumentasjon om effekten av ulike komplementære og alternative tiltak for pasienter med kreft, skyldes dels at studiene er små, dels at det innenfor alternativ medisin ikke har vært tradisjon for å følge robuste forskningsmetoder, heter det i rapporten.
Hvis forskningen ikke har bevist at en behandling har effekt, betyr ikke det at behandlingen ikke virker. Det kan fortsatt hende det er en effekt der, selv om forskerne ikke har klart å dokumentere den. Konklusjonen blir at det trengs mer forskning på de fleste alternative behandlingsformene. Men det vises også til eksempler på at noen av behandlingene viste liten eller ingen effekt mot sykdom, men at de isteden har til dels alvorlige bivirkninger.
 – I denne situasjonen er det uetisk å utsette pasienter for behandlingen for å få mer forskning, sier Lene Kristine Juvet.
Det er Kreftforeningen som har bedt Kunnskapssenteret utføre kunnskapsoppsummeringen.