Cxense Display

Flere behandles, færre legges inn ved sykehusene

 

Aktivitet og kostnader øker

Det har vært en jevn aktivitetsvekst i den somatiske spesialisthelsetjenesten i perioden 2003 2008, men noe lavere vekst siste år. Den samlede aktiviteten blir beregnet i såkalte «DRG-poeng». Med dette målet har veksten i denne perioden vært 13,1 %. I samme periode har veksten i kostnader vært 11,4%, slik at det samlet sett er en bedret effektivitet.
Effektivitetsveksten skyldes i det vesentlige at sykehusbehandlingen legges om fra innleggelse til dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Parallelt med dette er det fortsatt en reduksjon i antall sykehussenger og en redusert gjennomsnittlig liggetid. Målt pr innbygger øker både antall pasienter som er til behandling og antall behandlinger/konsultasjoner. Veksten er størst for antall pasientkontakter, slik at hver pasient har flere kontakter gjennom året.
Den totale årsverkinnsatsen i somatisk spesialisthelsetjeneste har gått noe ned i perioden 2003-2008 når det justeres for befolkningsøkningen. Legeårsverk har imidlertid økt med ca 10% i perioden. Helse Vest har hatt relativt stor økning i legeårsverk, og de er nå på nivå med Helse Sør-Øst. Helse Nord har også hatt betydelig økning, og har et høyere antall legeårsverk enn landsgjennomsnittet.
Bosted har betydning for sykehusbruk

I perioden 2005 2008 er det er visse forskjeller i bruk av spesialisthelsetjenester på regionnivå (målt som DRG-poeng). Helse Vest har lavest forbruk, mens Helse Midt og Helse Nord har høyest forbruk. Vekst i aktivitet og kostnader er også forskjellig. Helse Midt har høyere vekst enn de øvrige regionene, mens Helse Sør-Øst og Helse Vest har lavest vekst.
For å sammenligne aktiviteten og utviklingen for de enkelte helseforetak, må det korrigeres for befolkningsutvikling (befolkningen øker i enkelte deler av landet, men ikke i alle). Det må også korrigeres for et beregnet behov utfra en beregningsmodell for bl.a.
befolkningssammensetning, trygdestatus, levekår og geografi. Forskjellen i aktivitet mellom helseforetakene er stort sett rundt +/- 10%. Likevel er det noen områder som skiller seg ut. Stavangerområdet har relativt lavt bruk av spesialisthelsetjenester, mens Telemark og Helgeland har forholdsmessig høyt bruk. Disse ulikheter holder seg gjennom hele perioden (2005 -2008)
Forbruket av spesialisthelsetjenester for de enkelte kommuner er først og fremst knyttet til behovet slik det fremkommer ved beregningsmodellen. Det ser ut til at bruken av sykehus påvirkes i liten grad av hvilken dekningsgrad det er for helse- og omsorgstjenester i kommunene. Reiseavstand til akuttsykehus gir utslag ved at de som har kort vei har høyere forbruk av sykehustjenester enn de som bor lenger unna.
Sykdomsgruppene endrer seg

Bruken av sykehustjenester endres som følge av endret sykdomsforekomst og endrede behandlingsformer. For perioden 2003 2008 viser statistikken bl.a at:
  • Antall eldre pasienter med ischemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt, angina) går ned med ca 6% mens andelen av disse som får utført et operativt inngrep øker. Det er store forskjeller mellom helseforetakene.
  • Antall pasienter med hjerneslag er nokså stabilt, men antall opphold øker (hver pasient har flere kontakter)
  • For pasienter med KOLS (lungesykdom) er tendensen tilsvarende (flere behandlingskontakter)
  • Antall lårhalsbrudd er konstant, mens antall inngrep for å sette inn hofteproteser synker noe. Dette kan skyldes at helsetjenesten har tatt unna for et oppsamlet behov.