Cxense Display

Fremtidens teknologi i og rundt sykehus

Digitalisering av utstyr og samhandling, virtuelle konsultasjoner og sanntid fjerndiagnostisering, mobile løsninger, kunstig intelligens, selvbetjeningsløsninger, automatisk datafangst, velferdsteknologi, sensorer, 3D bioprintere og høyteknologisk medisinsk utstyr.

Sykehusbygg HF har gjennom sitt Teknologinotat utført et kvalitativt estimat på hvordan teknologiske trender påvirke langtidsplanlegging av spesialisthelsetjenesten. (Illustrasjon: Tore Indreråk)

Det er noen av teknologitrendene som vurderes i et strategisk teknologinotat utarbeidet av Sykehusbygg HF for å belyse de mest sentrale utviklingstrekkene på fremtidens teknologi i sykehus: – Hvilke konsekvenser har fremtidens teknologiske trender på sykehusplanlegging om syv–ti år? Vil fremtidens superspesialist i helsetjenesten automatisk sende ut prehospitale medisindroner med skreddersydd nanomedisin til hjemmeovervåkede pasienter med intelligente kropps-sensorer? Eller vil norske sykehus være de siste som kjøper inn stasjonære PC-er i 2040? Det er spørsmålsstillingene vi tar opp, sier Tore Indreråk, fagansvarlig for informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Sykehusbygg HF.

Synliggjør hovedtrender

Teknologinotatet er utarbeidet for å synliggjøre hovedtrender innen teknologi og etter beste evne redegjøre for sannsynlig betydning for fremtidig dimensjonering og planlegging av sykehus, sier Indreråk.

– Vi har avgrenset trendene til de som spesielt vil ha konsekvenser og effekter på planlegging av dimensjonerende elementer av sykehusbygg i Norge. Dette gjelder teknologitrender som vil påvirke pågangen til helsetjenesten, arbeidsdelingen mellom ulike deler av helsetjenesten og teknologitrender som påvirker pasientstrømmer, arbeidsprosesser og arbeidsflyt innad i sykehusene. Videre er det gjort estimater på påvirk av arealer og kapasiteter i spesialisthelsetjenesten.

– Når dokumentet skal brukes i framtidsplanleggingen vet vi at teknologiutviklingen går hånd i hånd med både organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling og virksomhetsutvikling. Teknologiutviklingen antas å være lite påvirkbar fra politisk hold eller fra helsetjenesten, selv om implementering av ny teknologi vil være avhengig av blant annet økonomi, opplæring og ledelse samt organisering av tjenesten både internt og eksternt mot andre tjenesteytere og mot pasient og pårørende.

– Når man vurderer trender og konsekvenser av disse, er det begrenset hvor presist man kan se inn i krystallkula. I tillegg er det særdeles vanskelig å forutse disruptive endringer, det vil si det som endrer alt på en gjennomgripende måte. Sykehusbyggs strategiske teknologinotat kan blant annet brukes av alle helseforetak som skal planlegge nye sykehus, oppgradering av eksisterende bygg eller gjennomføre teknologianskaffelser. En av Sykehusbyggs fremste oppgaver er å skape merverdi for helse-Norge. Gjennom dette notatet slipper helseforetakene å starte på bar bakke hver gang de skal vurdere hvordan teknologien påvirker langtidsplanlegging. For øvrig er det slik at dette teknologinotat må revideres jevnlig – i takt med den teknologiske utviklingen og ny innsikt. Så interesserte som ønsker å bidra, bes ta kontakt.

Tore Indreråk: – Når man vurderer trender, er det begrenset hvor presist man kan se inn i krystallkula, men vi må forsøke. (Foto: Andreas Ystgård)

Mulige langtidseffekter

Tore Indreråk gir noen eksempler på mulige langtidseffekter av teknologiutvikling:

– Det forventes som en konsekvens av teknologitrender raskere og mer effektiv behandlingstid, både før, under og etter behandling på klinikk. Store erfaringsdatabaser kombinert med kunstig intelligens kan gi mer presis diagnose og raskere forslag til behandling. Samlet gjennomføringstid vil gå betydelig ned. Større grad av permisjon fra sykehusopphold mellom behandling, blant annet som en konsekvens av tilgjengelig sensorovervåkning.

– Videre vil mer av diagnostikk/behandling flyttes fra spesialisthelsetjenesten til desentraliserte institusjoner. Det forventes stadig kortere liggetid på institusjoner og mer aktivitet overført til kommunehelsetjenesten. Oppgaver som kan gjøres pasientnært, vil kunne frigjøre sykehuskapasitet. Redusert behov for sengeareal, samtidig som behovet for dagplasser øker. Økt arealbehov innen poliklinikk og dagkirurgi.

Raskere og mer effektive pasientforløp

– Vi ser også for oss sammenhengende, raskere og mer effektive pasientforløp og kontinuerlig oppdatert felles pasientinformasjon underveis i forløpet både før, under og etter behandling. Kortere behandlingstid på klinikk. Videre direkte virtuelle konsultasjoner, diagnostisering og avklaringer opp mot spesialist. Klinikk kan skrive ut pasienter tidligere og heller forlenge overvåkning og vurdering ved hjelp av digital samhandling. Normalisert bruk av telemedisin/digital samhandling vil minske reinnleggelser.

– Pasienten får tilgang til å kvalitetssikre egne journalopplysninger, supplere samt skaffe seg kunnskap om egen lidelse. Tidligere spesialisert medisinsk teknisk utstyr vil i større grad bre seg ut til kommunal helsetjeneste som medfører mer desentralisert diagnostikk og behandling med raskere behandlingstid for pasienter.

– Prehospitale enheter vil få bedre utbygd diagnoseutstyr, slik at man kan diagnostisere og behandle langt flere pasienter direkte i hjemmet/på skadestedet eller andre desentrale steder. Større utbredelse av mobile team/ambulante team som utgjør klinikkens utstrakte behandling kombinert med sensorer og digitale løsninger, sier Tore Indreråk.

Aktuelle linker for tilgang til dokumentene:

https://sway.com/nxeIzUdtuNCQzLCR

http://sykehusbygg.no/fremtidens-teknologinotat-konsekvenser-for-langtidsplanlegging-av-sykehusbygg/