Cxense Display

Ga frukt oss store hjerner?

Eller var det store hjerner som gjorde oss i stand til å spise mer frukt? Ny studie er sur sitron for etablert teori.

Illustrasjon: fedon.no

Forskere er stort sett enige om hva det er som er så spesielt med oss mennesker og andre primater: De store hjernene våre.

Men de er ikke like samstemte når de diskuterer hvorfor og hvordan de store hjernene utviklet seg.

De siste tiårene har den dominerende forklaringen vært at den viktigste årsaken er vårt omfattende sosiale liv. Livet i større grupper krever organisering og kommunikasjon, noe som gir fordeler til store og smartere hjerner.

Primater

Pattedyrorden som omfatter halvaper, egentlige aper, menneskeaper og mennesker. (Kilde: Store norske leksikon)

En fersk studie hevder denne hypotesen er på bærtur.

– Dette har vært den rådende teorien, men våre funn underbygger den ikke, sier James Higham ved New York University.

– Vår forskning peker mot andre faktorer, nemlig kosthold, sier han i en pressemelding.

Du blir det du spiser

Det er ikke bare bare å ha så store hjerner. Rundt 20 prosent av din totale energiproduksjon går med til å holde hjernen i gang.

Slik sett er næringsrik og lettfordøyelig frukt klart å foretrekke framfor for eksempel blader som du både trenger mye av og som magen trenger tid på å hente krefter fra.

Ulempen er at frukt er vanskeligere å få tak i. Det er ikke bare å strekke ut en søvnig sjimpansearm og gripe tak i nærmeste busk.

Frukt vokser mer spredt og er bare tilgjengelig i, ja, fruktsesongen. Den kan henge høyt og være vanskelig å få tak i, og jammen kan det hende at kjøttet er beskyttet av et skall også.

– Til sammen kan disse faktorene føre til behov for større tankemessig kompleksitet og fleksibilitet hos fruktspisende arter, sier Alex DeCasien i samme pressemelding.

Spiser du frukt, bær og grønnsaker hver dag får du tilførsel av vitaminer og andre stoffer som stimulerer hjernen, skriver Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).

Har studert 140 arter

DeCasien og Higham har høstet fruktene av data fra 140 primat-arter. De har sett på størrelsen på hjernen sammenlignet med hele kroppen og målt dette opp mot hvor store grupper de lever i, hvordan de organiserer seg sosialt og i forbindelse med paring. I tillegg har de trukket inn blant annet kosthold.

Mennesket er ikke med i utvalget, men forskerne skriver i studien at utviklingen av både menneskelige og ikke-menneskelige primathjerner hovedsakelig ble drevet fram av behov for mer effektiv matauk.

Forskerne har regnet seg fram til at fruktetende arter har 25 prosent mer hjernemasse enn arter som livnærer seg av blader.

Kostholdet er den eneste faktoren som kan forutsi noe som helst om den relative hjernestørrelsen, skriver de eplekjekt.

Men ikke alle er enige i konklusjonen.

Størrelsen er ikke alt

En av de som har motforestillinger, er professor Robin Dunbar ved Universitetet i Oxford. Han er en av hovedarkitektene bak teorien om at store hjerner er et resultat av sosiale aktiviteter.

Dunbar mener at den totale hjernestørrelsen ikke er det viktige, men snarere den delen av hjernen som kalles neocortex. Neocortex er viktig både for sansning, språk og tenkning.

(Kilde: forskning.no)