Cxense Display

Helsedirektoratet anbefaler at kommunene går igang med andre kartleggingsrunde

Helsedirektoratet

har utviklet et kartleggingsskjema for å understøtte

oppfølgingsarbeidet i kommunene. Dette er ment som en sjekkliste for å

fange opp reaksjoner og plager som ikke nødvendigvis kommer frem i

samtaler. Målet er å sikre at alle som trenger det får den riktige

helsemessige og psykososiale oppfølgingen i kommune- eller

spesialisthelsetjeneste.

Kartleggingen

er frivillig, men det er planlagt at alle skal få tilbud om å

gjennomføre den minimum tre ganger: rundt fem?seks uker etter hendelsen,

etter tre måneder og deretter etter ett år.

Ved den

forestående kartlegging nummer to, tre måneder etter hendelsen, er det

svært viktig å fange opp om problemene er vedvarende eller har avtatt,

forklarer Grete Dyb i Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk

stress (NKVTS).

Utføres av helsepersonell

Helsedirektoratet

anbefaler at hver enkelt av de berørte får tilbud om å fylle ut

skjemaet sammen med sin kontaktperson i kommunen. Den som gjennomfører

kartleggingen skal ha helsefaglig bakgrunn. Svarene blir sett på som en

del av en journal og skal lagres forsvarlig på lik linje med annet

journalmateriale.

?

Kartleggingsskjemaet er utviklet i samarbeid med vårt ekspertmiljø på

traumeområdet, og kan være et viktig verktøy for kommunene. Samtidig er

kartleggingen et tilbud, og den enkelte rammede står selvsagt fritt til å

delta eller reservere seg, sier assisterende helsedirektør Bjørn

Guldvog.

Sammen med

kartleggingsskjemaet følger en enkel veileder. De regionale

ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,

RVTS, er gitt i oppdrag om å veilede kommunene i dette arbeidet.

Andre kartleggingsrunde

Totalt 69 av

de anslagsvis 160 berørte kommunene er ferdige med å kartlegge noen

eller alle rammede i kommunen, viser en ny rapport fra Helsedirektoratet

der kommunene svarer på spørsmål om hvordan oppfølgingsarbeidet

forløper.

Det betyr at

mange kommuner ikke har tatt i bruk kartleggingsskjemaet etter de

fem-seks første ukene. Den vanligste årsaken til dette er at de rammede

selv ikke har ønsket å bruke skjemaet. Andre kommuner oppgir at de

rammede allerede er fulgt opp av spesialisthelsetjenesten, eller at

kommunen selv har utviklet egne kartleggingsskjema som fungerer godt.

Noen få kommuner beskriver skjemaet som ikke relevant eller

hensiktsmessig å bruke.

Når vi har

anbefalt kartlegging på ulike tidspunkt, er det fordi vi vet at ulike

symptomer kan ramme på ulik tid etter en slik hendelse. Vi vil fremdeles

tilråde bruk av skjemaet med denne begrunnelsen. For de kommuner som

velger en annen løsning, vil vi fremdeles anbefale at de fortsetter med

jevnlig oppfølging, sier Guldvog.