Cxense Display

Ingen e-helserevolusjon – ennå

Siste gang NST målte folks e-helsebruk var i 2007. Siden da har bruken av digitale medier skutt i været. Mange av oss administrerer mye av livet vårt med smarttelefonen. Bruken av e-helsetjenester har ikke økt tilsvarende.

– I vår ferske undersøkelse ser vi en utflatning i e-helsebruken sammenlignet med tallene i 2007, sier Tove Sørensen, prosjektleder ved NST og forsker Hege Andreassen.

– 78 prosent av de spurte har brukt internett, e-post eller sms i helseøyemed. Dette er ganske likt tallet fra 2007. Nesten halvparten av de spurte sier at de ønsker å kommunisere med fastlegen via nett, e-post eller sms. I 2001 var det omtrent like mange som sa de kunne tenke seg å bruke e-post i kontakt med fastlegen.

– Andelen som ønsker slik kommunikasjon har holdt seg stabil fra våre første undersøkelser, sier Andreassen.

Få nye tilbud

– Selv om undersøkelsen ikke gir svar på hvorfor folk svarer som de gjør, kan vi konstantere at det er kommet få nye tilbud på e-helsesiden. Det er fortsatt lite å velge i og relativt få muligheter til å bruke hverdagsteknologien i helseøyemed. Dette kan forklare noe av utflatningen, mener Sørensen.

Finnes det gode tilbud, tas de i bruk. 18 prosent av de spurte har brukt helseapper, noe forskerne bak undersøkelsen synes er et høyt tall.

– Apper er et nytt fenomen og det er ikke blitt spurt om bruk av apper i tidligere undersøkelser, sier Andreassen.

– Vi ser også at e-resept og elektronisk timebestilling gjøres av stadig flere, sier Sørensen. Særlig trøndere og nordlendinger benytter e-resept, noe som kan forklares med at det var her e-resept ble innført først.

– Spørsmålet mange har, er hvorfor enkle tjenester som påminnelse om time, e-postkommunikasjon og flytting av journal mellom helseforetakene ikke tilbys.

Forventer mer e-helse

Over halvparten av de spurte mener mulighet for eletronisk timebestilling og e-resept er viktig ved valg av ny fastlege. Mulighet for e-postkommunikasjon er viktig for 36 prosent. Og mens helsemyndighetene strever med sikkerhetsutfordringer, er halvparten av de spurte mer opptatt av at helseeopplysningene deres ikke skal være tilgjengelige i en akuttsituasjon.

– Det ser ut som folk forventer mer satsning på e-helse, sier Sørensen. Finner de det ikke i Norge, går de andre steder. En fjerdedel av de spurte har brukt utenlandske netthelsetjenester. De yngre er jevnt over ivrigere enn de eldre og det kommer til å bli større etterspørsel når denne gruppen blir eldre og dermed sykere.

– Utfordringen for helsemyndighetene er å tilby enkle, sikre e-helsetjenester som folk har bruk for, sier Sørensen.