Cxense Display

Intravenøs ernæringsbehandling kan bli sikrere

Forveksling av produkter og feil ernæringsløsning er blant uønskede hendelser knyttet til intravenøs ernæringsbehandling som sykehuspersonell har meldt fra om. Nå peker Meldeordningen på flere forbedringsområder som sykehusene kan ta tak i for øke pasientenes sikkerhet.

Intravenos

Dette går fram av det nye læringsnotatet «Parenteral ernæring – en kompleks behandling» fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Parenteral ernæring betyr at pasienter ikke kan få føden via mage- og tarmkanalen, men må få den intravenøst – direkte inn i venene via en kanyle.

Feil eller uklar ordinering

Totalt er det meldt om 64 uønskede hendelser knyttet til intravenøs ernæring. Meldeordningen trekker særlig frem følgende risikoområder:

• Feil eller uklar ordinering medførte at pasienten fikk feil produkt.

• Forveksling av produkter resulterte i at ernæringsløsning til sentral bruk ble gitt i perifer vene.

• Infusjon ble ikke tilstrekkelig observert og komplikasjoner ble avdekket for sent.

• Mangelfull produkt- og prosedyrekunnskap medførte feil under administrering.

• For stor arbeidsmengde bidro til mange uønskede hendelser.

I meldingene ble det beskrevet manglende kjennskap til produkter og manglende prosedyrer for å administrere dem. Dessuten bidro kapasitetsutfordringer til mange av hendelsene.

– Produsentene kan merke løsningene bedre, men også leger og sykepleiere kan bli mer årvåkne når pasientene får parenteral ernæring. Legene kan bli mer presise når de ordinerer ernæringsbehandling – pasienter fikk blant annet feil løsning fordi leger ordinerte feil eller var uklare. Sykepleiere bør se nærmere på rutinene for å sikre at løsningene blir korrekt administrert, sier seniorforsker Eli Saastad i Meldeordningen.

Bør merkes med tydeligere bruksområde

Ett forbedringstiltak som Meldeordningen trekker fram er å navngi produktene på en måte som tydeliggjør om løsningen skal gis perifert eller sentralt. Det kan redusere risikoen for forveksling ved ordinasjon og administrasjon.

Ifølge flere av meldingene har produkter med forskjellige bruksområder likt utseende og svært like navn. Det var ofte hovedårsaken til at pasienter fikk feil type infusjonsløsning.

– Produsentene bør sørge for at ernæringsløsningene er merket på en slik måte at man ser forskjell på de ulike produktene, sier Eli Saastad.

Kunnskap og arbeidsforhold er sentralt

Løsningene som brukes til parenteral ernæring er svært irriterende på blodkarene. Meldeordningen understreker derfor at det er viktig å gi pasientene korrekt løsning for å minimere komplikasjonsfaren. Dette er imidlertid en behandling som ofte gir komplikasjoner, selv om produktene blir brukt riktig, og det er avgjørende at helsepersonell følger godt med når pasienter får infusjon.

Eli Saastad understreker at sykepleiere som administrerer parenteral ernæring må ha tilstrekkelig kunnskap til å blande infusjonsløsninger, bruke pumpene riktig og observere infusjonene.

– Arbeidsforhold må gjøre det mulig å etterleve de faglige kravene. Dessuten må bemanningen og kompetansesammensetningen stå i forhold til den behandlingen som blir gitt, understreker seniorforskeren.

Opplæringen må styrkes

Ifølge en del meldinger var mangel på kjennskap til de ulike produktene, mangelfull kunnskap om, og erfaring med, å administrere parenteral ernæring årsak til uønskede hendelser.

– Helsevirksomhetene må styrke opplæringen av alle ansatte, spesielt nyansatte og vikarer, understreker Saastad.

Hun peker også på at sykepleiere som er nye eller som arbeider midlertidig må ha mulighet til å søke støtte hos en veileder på alle vakter.