Cxense Display

Jobben kan bli overtatt av en robot

Datamaskiner vil overta mange viktige arbeidsoppgaver i helsesektoren, tror overlege Erik Fosse ved OUS. Radiolog Peter Mæhre Lauritzen (38) er imidlertid ubekymret.

Mulig at en robot kan overta studiet av røntgenbilder og stille diagnoser på bakgrunn av disse? (Foto: Wikipedia)

Det var egentlig tilfeldig at Peter Mæhre Lauritzen (38) ble radiolog. Overlegen ved seksjon for forskning og utvikling i klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus, flyttet til Oslo og trengte jobb.

Ga ham tilbud først

Det fremgår av et intervju i Dagens Næringsliv: – Det var radiologisk avdeling som ga meg tilbud først, forteller han her.

Lauritzens jobb består blant annet i å se på røntgenbilder av pasienter og stille diagnoser på bakgrunn av disse. I tillegg jobber han med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

– Hvis noen skulle finne opp en robot eller datamaskin som kan erstatte oss, så er vi jo fortsatt leger. Men det er jo klart at desto lengre du har jobbet med et fagfelt, desto mindre god er du på de andre fagfeltene, sier han.

Jobbene forsvinner

Helsesektoren er av mange blitt utpekt som et trygt arbeidssted for fremtiden, fordi omsorg vanskelig lar seg robotisere.

Men heller ikke helse- og omsorgsyrker slipper unna teknologiske nyvinninger, som blir så intelligente at de kan erstatte menneskelige hoder og hender.

Innen tjue år kan så mye som én av tre jobber ha forsvunnet som følge av digitalisering, konkluderte blant annet SSB-forsker Anders Ekeland i en rapport i 2015, ifølge Dagens Næringsliv.

Doktordisputas

Peter Mæhre Lauritzen (Foto: ResearchGate)

Peter Mæhre Lauritzen er ingen novise på sitt fagfelt. Han har sin doktorgrad, tatt ved UiO i april i fjor. I et sammendrag av disputasen, under tittelen ’Viktig, men usystematisk kvalitetskontroll av røntgentolkning’, heter det:

”For å sikre kvaliteten på røntgensvar bruker norske sykehus mye ressurser på kontrolltolkning av røntgenbilder. Vi har funnet at slike kontroller avdekker forskjeller i røntgenlegenes tolkning, og at dette har betydning for oppfølging og behandling av pasienter. Per i dag er kontrollene usystematiske, og de kan organiseres mer effektivt.

For å sikre at svarene fra bildeundersøkelser er riktige vurderes om lag 1/3 av bildeundersøkelser i norske sykehus av to forskjellige røntgenleger. Denne tidkrevende kvalitetssikringsmetoden kalles dobbeltgransking. Røntgenlegene bruker i snitt ¼ av arbeidstiden sin på dobbeltgransking, og metoden er mest brukt på avanserte bildeundersøkelser som CT og MR. Det er store variasjoner mellom røntgenavdelinger, og de store universitetssykehusene gjør betydelig mer dobbeltgransking enn mindre sykehus. Avdelinger med stor bruk av dobbeltgransking, hadde ikke større bruk av andre kvalitetssikringsmetoder. Dette var hovedfunnene i en spørreundersøkelse til alle røntgenleger i norske sykehus og deres avdelingsledere.

Tolkningsforskjeller mellom røntgenlegene har betydning for pasientbehandlingen i <2% av undersøkelsene, mens i >7% var det forskjeller av betydning for utredning eller kontroller. Dette fant vi ved gjennomgang av svarene fra dobbeltgranskede CT-undersøkelser av overkroppen til pasienter ved indremedisinske avdelinger og poliklinikker.

En tilsvarende gjennomgang av svar fra CT-undersøkelser av magen til kirurgiske pasienter viste hyppigere tolkningsforskjeller av betydning. I denne gruppen var det forskjeller av betydning for pasientbehandling i <4% undersøkelsene, mens i >10% var det tolkningsforskjeller av betydning for utredning eller kontroller.

I begge studiene fant vi tolkningsforskjeller oftere hos pasienter henvist til haste-undersøkelser. Vi fant også at røntgenleger med spesiell spisskompetanse avdekket tolkningsforskjeller oftere innenfor sine egne spesialfelt,” heter det avslutningsvis i sammendraget.

 

Lagre

Lagre

Lagre