Cxense Display

Kan kanskje løse gåtene med Alzheimer og MS

– Kanskje kan vi løse gåten med Alzheimer, og kanskje kan vi løse gåten med MS. Her er mye upløyd mark.

Live Eikenes og Per Arvid Steen med PET-MR-skanneren ved NTNU og St. Olavs Hospital som Trond Mohn finansierte gjennom en gave på 40 millioner kroner i 2012. (Foto: Geir Mogen/NTNU)

Det sa Trond Mohn da han mandag avdekket grunnsteinen på det nye PET-senteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim, som han selv har donert 90 millioner kroner til.

Det nye senteret vil gi store muligheter for forskning, ikke minst for NTNUs egne nobelprisvinnere.

”Bro inn til pasientbehandling ”

– Mosermiljøet har jo uttrykt en ambisjon om å bygge en bro inn til pasientbehandling gjennom å starte forskning på Alzheimer sykdom. For å gjøre den forskningen så er denne teknologien og PET-maskinene viktig, sier adm.dir. ved St. Olavs hospital Nils Kvernmo til NRK.

PET-senteret I Trondheim skal stå ferdig våren 2018. Nils Kvernmo, er svært entusiastisk over mulighetene denne utbyggingen gir for en stor gruppe pasienter:

– Det betyr at man får raskere kreftutredning, mer presis behandling og det gir også en mulighet for forskning slik at vi kan perfeksjonere og gjøre dette enda bedre i framtida, så det betyr veldig mye.

Mer treffsikre diagnoser

St. Olav har allerede to PET-skannere. Den ene koster rundt 50 millioner ble finansiert av bergensmilliarderen, Trond Mohn, i 2012. Over 2000 pasienter har blitt undersøkt allerede.

Dette utstyret tar bilder av kroppen som sørger for mer treffsikre diagnoser og bedre tilpasset behandling, spesielt for kreft.

– Vi tar PET-undersøkelser av pasienter, hovedsakelig kreftpasienter. De største gruppene våre er de med lungekreft og lymfekreft. Og det er både ved diagnostikk av pasientene og oppfølging og behandling for å sjekke om de responderer på behandlingen, sier Mariann Leirdal Stokkan, leder ved PET-senteret på St. Olavs Hospital.

Kan løse flere gåter

Til forskjell fra andre store utbygginger på sykehusområdet skal det nå bygges nedover. Bak over to meter tykke betongvegger skal det produseres radioaktivt materiale som brukes i undersøkelsene.

Syklotronen som brukes i produksjonen er en partikkelakselerator som lager radioaktive isotoper. Den kostet 40 millioner og er også en gave fra Mohn.

– Det blir en stor glede å få være vitne til at det vil bety mye for mange.

Positron EmisjonsTomografi

PET-senteret ligger nært inntil Gastrosenteret og det renoverte Kreftbygget. PET er en forkortelse for Positron EmisjonsTomografi – eller positronemisjonstomografi, som Store Norske Lekskon (SML) beskriver som en avbildingsteknikk som får stadig økt anvendelse både innen teknikk og medisin:

”Radioaktive nuklider som sender ut positroner (positivt ladede elektroner) blir ført inn i det området som skal studeres. Positronet blir straks nedbremset, og reagerer med et elektron i omgivelsene. Positron–elektron-paret tilintetgjøres (annihileres), og det blir sendt ut to fotoner (NB!:  Vi kaller ikke disse for gamma-kvanter selv om de begge har energi i gamma-området) fra reaksjonsstedet, i innbyrdes motsatte retninger. Deteksjon av de motsatt rettede fotonene beskriver en linje der reaksjonen har skjedd.

Med mange radioaktive henfall er det mulig å bygge opp et tredimensjonalt bilde av fordelingen av radioaktive nuklider. Noen av de mest brukte radionuklidene er 15O (halveringstid 2 min.), 13N (10 min.), 11C (20 min.) og 18F (110 min.). Nuklidene produseres vanligvis ved en syklotron. På grunn av de korte halveringstidene bør det være kort avstand mellom produksjonssted og anvendelsessted.

PET brukes innen medisin blant annet for å studere hvordan oksygen blir fraktet rundt i kroppen og hvordan glukose omsettes i kroppen. Innen teknikk benyttes metoden for eksempel for å analysere oljens bevegelse gjennom porøse media.

Tverrsnitt av bilde fra en typisk PET-skanning av en hjerne. (Foto: Wikipedia)

Norge fikk sitt første PET-senter ved Rikshospitalet i 2006. Senteret drives av Norsk Medisinsk Syklotronsenter (NMS), som eies blant andre av Universitetet i Oslo. Ved NMS er det installert en syklotron som hovedsakelig brukes til produksjon av den radioaktive nukliden 18F. Fluor koples deretter kjemisk til en type sukkermolekyler kalt fluorodeoksyglukose (FDG). Disse molekylene opptas spesielt sterkt i kroppen der det trengs energitilførsel i form av sukker, blant annet i hjernen og i aktive tumorer. NMS produserer også 18F til undersøkelser av funksjoner ved hjerne og hjerte. Ved å bruke en PET-skanner, vil disse stedene i kroppen lyse opp i tredimensjonal fremstilling på datamaskinens skjerm. Vanligvis brukes nå en PET/CT-skanner, der man får utført både en PET- og en CT-undersøkelse i samme operasjon.”

(Hovedkilder: NRK og SNL.no.)