Cxense Display

Kreftkoordinatorer bedrer pasientenes livskvalitet

Kreftforeningen har finansiert rundt hundre kreftkoordinatorer i norske kommuner, de fleste er sykepleiere med videreutdanning i kreftsykepleie eller palliativ omsorg. Foreningen ønsket å vite hva forskningen sier om koordinerende tjenester for kreftpasienter.

Gjelder også pårørende

Rapporten, som er en oversikt over aktuelle systematiske oversikter, viser dessuten at koordinerende tjenester har positiv effekt også på de pårørendes livskvalitet.

– Mer bruk av koordinerende tiltak kan bidra til bedre livskvalitet for pasienter. Også større oppmerksomhet på samhandling mellom ulike tjenester kan muligens bidra til økt livskvalitet, sier forsker Asbjørn Steiro i Kunnskapssenteret.

Effekten på andre sentrale utfallsmål, som pasientens funksjoner og symptomer, ser imidlertid ut til å være ubetydelige.

Det er videre usikkert om koordinerende tiltak for kreftpasienter gir økt pasienttilfredshet og økt bruk av helse- og omsorgstjenester.

Oppdager trolig tilbakefall like godt som spesialister

Det kan også se ut til at sykepleierutdannede kreftkoordinatorer og primærleger sammen kan oppdage tilbakefall like godt som legespesialister. Dokumentasjonen for dette utfallsmålet har imidlertid lav kvalitet.

– Det er heftet større usikkerhet ved dette funnet enn ved livskvalitet, der kvaliteten på dokumentasjonen er lav, sier Steiro.

Under slike oppsummeringer støtter Kunnskapssenterets forskere seg blant annet til «Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation» (GRADE), som graderer dokumentasjonen i fire grupper, fra svært lav til høy.

Tar visse forbehold

Studiene viser forholdsvis like resultater til tross for geografisk spredning og forskjeller i hvordan koordineringen er organisert i de ulike landene, hvilke profesjoner som leverer tjenestene og hvilke systemer som skal ivareta de ulike kreftpasientene.

– Hvor sikre er funnene?

– Pasienter med kreft er en sammensatt gruppe som har behov for å få koordinert ulike typer helsetjenester avhengig av krefttype. Vi tar derfor forbehold om overføringsverdien av våre funn til norske forhold, svarer Asbjørn Steiro.