Cxense Display

Kreftmedisin virket ikke som forventet

Resultatene, som ble offentliggjort på den store europeiske kreftkongressen i Milano, Italia søndag, vekker internasjonal oppmerksomhet.
– Funnene er overraskende fordi medikamentet så langt har vist seg å ha god effekt hos pasienter med spredning ,som er kommet langt ut i sykdomsforløpet. Imidlertid har det i denne studien vist seg å ikke ha noen effekt for de som er i begynnelsen av behandlingsforløpet. Disse resultatene vil ha betydning for framtidige nasjonale og internasjonale retningslinjer i kreftbehandlingen, sier leder av forskningsteamet, Kjell Magne Tveit, professor og avdelingsleder ved Oslo universitetssykehus.
God effekt senere i sykdomsforløpet

Tykktarms- og endetarmskreft er en av de hyppigste kreftformene i Norge, med cirka 3 500 nye tilfeller årlig. Om lag halvparten har spredning av sykdommen. Behandlingen er vanligvis cellegift, stråling eller kirurgi. I de senere årene er det utviklet enkelte nye medikamenter, som spesifikt griper inn i signaloverføringen i kreftcellene og hindrer effekten av vekstfaktorer, som stimulerer til celledeling og spredning.

Ett av disse er antistoffet cetuximab. Det bindes til EGFR, en vekstfaktorreseptor som finnes på kreftceller i tykktarmen. Det har i den senere tiden vist seg at den positive effekten av cetuximab kun er hos pasienter som ikke har mutasjon i kreftgenet KRAS.
Uventet funn

571 pasienter fra hele Norden, som hadde påvist spredning av tykktarms- og endetarmskreft til andre organer, har vært med i studien som startet i 2005.

Pasientene ble delt opp i tre grupper. To fikk cetuximab kombinert med cellegiftbehandling (FLOX), og ble sammenlignet med en kontrollgruppe som kun fikk cellegiftbehandling. Pasientene ble trukket ut tilfeldig. Det ble også samlet inn biologisk materiale fra pasientene for å undersøke, blant annet, forandringer i genene.

– Dette var et høyst uventet funn. De fleste ville forventet at denne nye målrettede behandling skulle ha en minst like god effekt når den ble gitt i en tidlig fase av sykdommen som senere. Heller ikke i gruppen pasienter uten KRAS-mutasjon ble det påvist noen positiv effekt. Slik sett var dette et skuffende resultat. Men det viser at det er svært viktig å gjennomføre gode vitenskapelige studier før man endrer behandlingsoppleggene. Nye behandlingsformer bør undersøkes ved bruk av en kontrollgruppe som får standardbehandling. Samtidig har man stor nytte av samtidig å undersøke genforandringer i biologisk materiale fra pasientene, sier Tveit.