Cxense Display

Lavterskel utviklingsfremmende samtaler

 

Samarbeid

Det har siden 2000 foregått etatsovergripende tjeneste- og fagutviklingsarbeid i skolehelsetjenesten i videregående skole i Oslo. Fra 1. september 2004 til april 2007 ble det gjennomført et prosjekt i skolehelsetjenestene ved de videregående skolene Sogn og Lambertseter. Erfaringene fra arbeidet har vært svært positive og erfaringene ble formidlet i rapporten "Ungdom og utviklingsfremmende samtaler" våren 2007. I dag kan nærmere 4.500 elever benytte seg av tilbudet. Arbeidet var så vellykket at det høsten 2007 ble utvidet de videregående skolene på Nordstrand og Holtet. Høsten 2009 ble prosjektet ytterligere utvidet til Ulsrud, Manglerud og Bjørnholt.

Prosjektet er et samarbeid mellom flere etater. Foruten bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand er Oslo universitetssykehus, Ullevål representert gjennom Barne- og ungdomspoliklinikk, psykisk helse, avdeling Nordstrand. Sentrale i samarbeidet er også Helse- og velferdsetaten og Utdanningsetaten i Oslo kommune.

– Dette tilbudet ligger i skjæringspunktet mellom kommunehelsetjenesten og psykisk helsevern for barn og unge, og er et lavterskeltilbud i ordets rette forstand. Dette tilbudet har som mål å nå de ungdommene som vanligvis ikke tør eller vil oppsøke hjelp når de opplever kriser i livet. Ungdomstiden er krevende for mange, og det blir viktig å bygge opp tjenestetilbud som er lett tilgjengelige og virker utviklingsfremmende. Dette lavterskeltilbudet når også de ungdommene som kommer inn i mer omfattende problemer og det er viktig å bidra til at disse får riktig hjelp så raskt som mulig, sier Kristin Olaisen som er klinisk pedagog og prosjektleder.

Med seg på laget har hun både spesialister og helsesøstre, som på hver sin måte utfyller viktige roller. For å sørge for å opplyse om tilbudet har personeller blant annet presentert seg i klassene, og tilbakemeldingene fra elever som har valgt å benytte seg av tilbudet er svært gode. Dette er også erfaringene til helsesøstrene Aud Moen, Elisabeth Vinje og psykologen Gina Hægland.

Stor betydning

– For meg har dette hatt stor betydning, sier en bruker av tilbudet. Jeg fikk vite av en venninne at det fantes en psykolog på skolen som tilgjengelig, og tok kontakt. Resultatet var at jeg fikk time hos Gina i løpet av uken. 

Til tross for en noe laber erfaring fra tidligere tiltak på annet hold, tok hun likevel sjansen på å prøve igjen.

– Jeg angrer ikke på at jeg mannet meg opp. Samarbeidet med Gina er utrolig bra og hun hjelper meg med å prioritere slik at ting kan løses i riktig rekkefølge, samtidig som hun ikke overstyrer, fortsetter hun.

Aud, Elisabeth og Gina er tydelige på at det er det tverrfaglige samarbeidet som bidrar til at ungdommene kommer og klarer å be om hjelp og støtte. Her utfyller de som fagpersoner hverandre, og deler kompetanse. 

For de elevene som synes det er vanskelig å be om hjelp for psykiske problemer gir dette tilbudet ungdommene en gyllen anledning til å snakke med høyt kvalifiserte fagfolk. 

– Alle som er involvert i dette er utrolig dyktige, og er i stand til å fungere som ressurser personer for ungdommene på ulike måter. Dette gjør at vi står sterkt med tanke på å forstå, lytte og hjelpe de som kommer til oss – enten det er snakk om dagligdagse problemer, eller tyngre problemstillinger, sier Olaisen.

Små og store problemer

Nyere forskning om ungdom og ungdomstiden viser at ungdom oftest søker hjelp hos hverandre nå livet blir vanskelig og at de ønsker seg lett tilgjengelige lavterskeltilbud og stabile voksenpersoner som kan følge dem over år.

Blant problemene som ungdommene ønsker hjelp med kan det dreie seg om alt fra konflikter hjemme, fraværsproblematikk på skolen, venne- og kjæresteproblemer, til seksuell helse, spiseproblemer og selvskading, ekstrem pc-bruk, angst og depresjon, søvnproblemer og rus. I denne tverrfaglige skolehelsetjenesten får de mulighet til å snakke med både helsesøster og fagperson fra Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) som arbeider i skolehelsetjenesten. Dessuten legges det opp til at man også kan involvere skolens rådgivere og kontaktlærere i de situasjonene ungdommene ønsker det. 

På ungdommens arena

– Gjennom å være på skolene blir ungdommene lettere kjent med oss og vi med dem. De vet hvem og hvor vi er og de kan bruke tid på å bestemme seg for å ta kontakt. Det blir også lettere å ta kontakt i en akutt krise. At ungdommene kan komme sammen med venner fremheves av ungdommene som viktig. Det er også slik at et "våkent" blikk kan fange opp en ungdom i krise og bidra til at disse får støtte å hjelp, fortsetter Olaisen. Dette støttes også av de andre i teamet.

Lærere og annet personell har en svært viktig rolle for ungdommene i denne perioden av livet. De er involvert i den daglige kontakten og kan fange opp forandringer underveis. De fleste lærere bruker mye tid på å skape god kontakt mellom seg og elevene, men det kan likevel være en utfordring å ta de "vanskelige samtalene". Det er derfor viktig å ha en elevtjeneste med bred kompetanse og det er helt nødvendig å utvikle gode samarbeidsformer rundt elevene i videregående skole.

Å se framover

Olaisen mener erfaringene fra de tidligere prosjektene gjør at man er godt rustet til å utvide tilbudet. 

– Vi har allerede en god oversikt over feltet og hvilke utfordringer vi kan møte – men vi er også klar over at en utvidelse kan gi nye og spennende utfordringer og problemstillinger som vi kan måtte løse på strak arm, sier hun.

– Erfaringene fra arbeidet er at vi når mange; både gutter og jenter bruker tjenesten, samtidig som vi også når både norsk ungdom, og ungdom med annen kulturell bakgrunn. Gjennom kontinuitet og tilstedeværelse er håpet at vi kan nå ennå flere – for vi vet at det er et behov der ute.