Cxense Display

Lite forskning om hvordan kommuner effektivt kan organisere sine habiliterings- og rehabiliteringstjenester

Dagrehabilitering ved helsesenter er muligens like bra som behandling hjemme for mange personer som har hatt hjerneslag, men forskningsgrunnlaget er tynt. Det er et av funnene i en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Rehab+trening

Foto: HMTarkiv

I dag er det forskjeller mellom kommuner i hvordan habiliterings- og rehabiliteringstjenester organiseres. Dersom forskningen kan vise at noen måter å organisere tjenestene på er mer effektive enn andre, er dette viktig kunnskap å kjenne til for videre planlegging av tjenestene.

– Vår problemstilling var altså ikke om rehabiliteringstjenester er effektive, men hvilke måter å organisere tjenestene på som er mest effektivt, sier prosjektleder Ingeborg Lidal.

– Personer med nevrologiske tilstander utgjør en stor andel brukere av kommunale habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Derfor tok vi utgangspunkt i denne gruppen da vi søkte systematisk etter nasjonal og internasjonal forskning og vurderte om noen studier kunne besvare vårt spørsmål om effekt, fortsetter hun.

De viktigste funnene i kunnskapsoppsummeringen er at det eksisterende forskningsgrunnlaget kun består av ti randomiserte kontrollerte studier. Studiene er små og i tillegg er noen for gamle til at resultatene er nyttige i dag, og alle de ti studiene handler om rehabilitering etter hjerneslag. I tillegg kommer at tiltakene som er studert hovedsakelig dreier seg om hvor tjenestene gis, dvs. i pasientens hjem eller i helsesenter, og om ressursbruk. Det er også avdekket store kunnskapshull.

– Vi kan forsiktig antyde at dagrehabilitering ved helsesenter i kommunen muligens er like bra for å oppnå funksjonsendring i daglige aktiviteter og balanse hos mange voksne nylig utskrevet fra sykehus etter hjerneslag, sammenliknet med om tjenesten gis hjemme hos pasienten, sier Lidal.

Videre kan større mengde ukentlig rehabiliteringstjeneste muligens gi en liten fordel for pasientens deltakelse i samfunnet sammenliknet med om tjenesten gis sjeldnere.

– Det er viktig å styrke feltet med gode effektevalueringer når organisatoriske tiltak igangsettes. Da kan vi få bedre svar, avslutter Ingeborg Lidal