Cxense Display

Mangelfull samhandling om kreftpasienter

Samhandling og organisering kan bli bedre
– Dersom vi slår sammen de tre mest negative svarkategoriene, sier over 60 prosent av pasientene at det er et forbedringspotensial når det gjelder sykehusets samarbeid med kommunale tjenester, sier seniorforsker og prosjektleder Hilde Hestad Iversen ved Kunnskapssenteret.
Iversen har ledet utviklingsarbeidet til denne store undersøkelsen med over 7000 deltakere. For første gang er kreftpasienter over hele landet invitert til å si sin mening om helsetjenestetilbudet de har mottatt ved poliklinikker og sengeposter ved norske sykehus.
Nesten halvparten av pasientene som deltok i undersøkelsen, har blandete erfaringer med sykehusets samarbeid med fastlegen. 
Det er heller ikke alle forunt å oppleve at en fast gruppe pleiere eller lege hadde hovedansvaret ved sykehuset; omtrent hver femte pasient opplevde ikke dette i det hele tatt eller bare i liten grad. Noen deltakere skriver at det å stadig møte nye leger er en større belastning enn kreftsykdommen, og en av pasientene skriver at det gir en følelse av åmåtte starte på nytt hele tiden?.

Etterlyser mer informasjon om smerter og lindring

Både ved poliklinikker og sengeposter syntes mellom 20 og 30 prosent at informasjonen de hadde fått om smerter og smertelindring i liten grad eller ikke i det hele tatt var tilstrekkelig.

?Ved hjemreise fikk jeg smertestillende med meg i noen plastbokser, uten informasjon om type og dosering?, skriver en av pasientene.

Et annet forbedringsområde er informasjon om virkninger og bivirkninger av behandlingen. En pasientkommentar illustrerer dette:
?I forbindelse med cellegiftbehandling fikk jeg forstoppelse i tarmen. Den bivirkningen hadde ingen gitt informasjon om muntlig. Den skriftlige informasjonen orket jeg ikke å tilegne meg på det tidspunktet.?
Når det gjelder informasjon om plager man kan forvente i tiden framover, svarte nesten en tredel av det totale utvalget at de i liten grad eller ikke i det hele tatt hadde fått slik informasjon. Hele 37 prosent mente at de i liten grad eller ikke i det hele tatt hadde fått informasjon om hva man selv kan gjøre ved en eventuell forverring av tilstanden.
En pasient skriver:Etter 2 år fikk jeg det som heter fatigue. Verken fastlegen eller legen som opererte meg visste hva det betydde. De hadde ingen hjelp å tilby, og de viste ingen interesse for de plagene jeg da hadde.?
En annen skriver:Ingen fortalte meg om hva jeg kunne forvente meg da jeg kom hjem, overlatt til meg selv. Jeg fikk dårlig informasjon om problemene jeg ville få umiddelbart etter hjemsendelsen, og hvor lenge denne tilstanden ville vare.?

Mangler informasjon om rehabilitering

Informasjon om rehabiliteringsmuligheter er et annet område der det er rom for forbedring. Slik oppleves det av en deltaker:
?Det jeg har savnet, er informasjon om rehabilitering, eventuelt oppfølging i rehabiliteringsfasen og til en er i full jobb igjen. Behandlingen har gitt flere bivirkninger. Relativt tøft å komme tilbake på jobb og fungere i stillingen som jeg hadde fram til diagnosen var en realitet.?

Små forskjeller mellom helseregionene, større mellom sykehusene

Mellom helseregionene er det nokså små forskjeller. Resultatene rapporteres som indekser på en skala fra 0 til 100 der 100 er best mulig resultat. Forskjellen mellom helseregionene ligger på mellom 2 og 4 poeng for poliklinikker med unntak for indeksen pårørende der forskjellen er på 5 poeng.  For sengeposter er forskjellene litt større på de fleste indeksene, og ytterkantene er på 2 og 6 poeng.  Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge får gjennomgående høyere skårer enn Helse Vest og Helse Nord.
Mellom helseforetakene er det til dels store forskjeller i skårene på de ulike indeksene. Forskjellene er størst for poliklinikker, bortsett fra indeksen pasientsikkerhet der både poliklinikker og sengeposter har den laveste forskjellen med 5 poeng. Største forskjell, 17 poeng, har poliklinikker på indeksen informasjon.
Mellom sykehusene er det generelt større forskjeller i skårene på de ulike indeksene enn det er mellom helseforetak og mellom helseregioner. Forskjellen er størst ved poliklinikkene med 26 poeng for indeksen pårørende.  For sengeposter er den største forskjellen på indeksen omgivelser med 22 poeng. De fleste sykehusene som skiller seg signifikant fra gjennomsnittet, skiller seg ut positivt.
Det er en tendens til at sykehus som får gode resultater på ett område også gjør det godt på andre; ingen sykehus får en signifikant bedre skåre enn gjennomsnittet på én indeks og en signifikant dårligere på en annen.