Cxense Display

Noe avklart, men fortsatt usikkerhet om behandling av håndleddsbrudd

Håndleddsbrudd er den vanligste typen beinbrudd i Norge, med

en forekomst på ca 15000 per år. I mangel på dokumentasjon på hvilken behandling

som er mest effektiv er det stor behandlingsvariasjon i Norge.

Norsk Ortopedisk Forening har bedt Kunnskapssenteret om å

oppsummere forskning om effekt av ulik behandling og rehabilitering av

pasienter med håndleddsbrudd. Forskningsresultatene skal være grunnlag for

utarbeidelse av anbefalinger for behandling av slike brudd.

Varierende dokumentasjon

Oppsummeringen viser at både ekstern fiksasjon, dvs. skruer

som går gjennom huden og inn i beinet med en ytre stabiliserende ramme, og

perkutan pinning, dvs. metallpinner som føres gjennom huden og fikserer

bruddet, kan være å foretrekke fremfor gipsing. Men det er uklart hvilken form

for ekstern fiksasjon og pinning som egner seg best.

Bruk av beinimplantater er for dårlig dokumentert til å

konkludere sikkert med tanke på funksjon og mulige komplikasjoner.

Dokumentasjon tyder på at rehabiliteringstiltak generelt har positiv effekt på

funksjon, men gir ikke grunnlag for å si noe om hvilke rehabiliteringstiltak

som er best.

– Ved å vise at kunnskapsgrunnlaget for behandling av

håndleddsbrudd hos voksne generelt sett er begrenset, har denne rapporten

bidratt til å synliggjøre behovet for flere studier av høy kvalitet, sier

forsker Katrine Frønsdal ved Kunnskapssenteret.

Håndleddsbrudd

Håndleddsbrudd (distale radiusfrakturer) forårsakes oftest

av fallskader. Det er flere behandlingsalternativer, men det er uklart hvilke

typer brudd som bør opereres og hvilken operasjonsmetode som eventuelt er best

egnet.

Behandlingstilbudet er enten gips eller operasjon, hvor

ekstern fiksatør, pinner eller plater kan benyttes. Økende bruk av operativ

behandling har fremkalt nye teknikker og mer utstrakt bruk også hos

pasientgrupper som tidligere ble gipsbehandlet.