Cxense Display

Noen kosttilskudd har muligens gunstig effekt ved schizofreni

Schizofreni

er en alvorlig mental lidelse. Forløpet kan være kronisk, men det er

også mulig med delvis eller fullstendig bedring. Den vanligste

behandlingsmetoden er antipsykotiske medikamenter.

Noen

ganger er vitaminer, mineraler, fettsyrer og andre kosttilskudd brukt

som tilleggsbehandling. Det er imidlertid stor vitenskapelig uenighet om

betydningen av å bruke slike kosttilskudd. Forskere ved

Kunnskapssenteret har derfor gjennomgått forskningen på effekt av

tilskudd av vitaminer, fettsyrer og andre kosttilskudd gitt til

pasienter diagnostisert med schizofreni.

Få og små studier

Forskerne

søkte etter randomiserte kontrollerte studier i de store internasjonale

forskningsdatabasene. De endte opp med bare 33 små studier, publisert

mellom 1957 og 2008.

Studiene

gjaldt vitaminene B, C og E, dessuten fettsyrene omega-3 og 6 og

tilskuddene mianserin og benzopyron. Ingen studier om mineraler oppfylte

kravene som var satt for å komme med i oppsummeringen.

Lav til svært lav kvalitet

Forskerne vurderte dokumentasjonen for alle de 33 studiene til å ha lav eller svært lav kvalitet.

Det er

dermed ikke grunnlag for å trekke sterke konklusjoner. Den forsiktige

formuleringen er at vitamin C og omega-3-fettsyren EPA muligens har en

gunstig effekt på schizofrenisymptomer. Sterkere kan de ikke konkludere

når dokumentasjonen er av lav kvalitet.

Forskerne

konkluderer videre med at vitamin B6 og omega-3-fettsyren DHA muligens

ikke har effekt på schizofrenisymptomer, og igjen skyldes det forsiktige

utsagnet at dokumentasjonen har lav kvalitet.

Når det

gjelder effekten av omega-6-fettsyren GLA og vitamin E på

schizofrenisymptomer er forskerne usikre fordi dokumentasjonen har svært

lav kvalitet.

Vanskelig å oppnå stor forbedring

Pasientene

i de fleste studiene hadde få symptomer på schizofreni fordi de

samtidig gikk på antipsykotiske medisiner. Da blir det vanskelig å oppnå

stor forbedring med kosttilskudd, forklarer forskerne.

– Dette

kan ha ført til at effekten av kosttilskudd blir undervurdert, sier Geir

Smedslund, seniorforsker ved Kunnskapssenteret og leder for prosjektet.

Individuell langtidsbehandling

Smedslund

poengterer at den retningen innen medisinen som tok i bruk kosttilskudd

i behandlingen, såkalt ortomolekylær medisin, framholder at det kan

være nødvendig med svært store doser over lang tid og tilpasset

individuelt for å oppnå ønsket effekt.

Effektene av ortomolekylær medisin har ikke blitt undersøkt på en

vitenskapelig måte, sier Smedslund. – Ingen har undersøkt effekten av å

gi megadoser av en kombinasjon av ulike stoffer over lang tid basert på

en vurdering av det enkelte individs behov. Det eneste som har blitt

undersøkt, er effekter av å gi den samme dosen av ett eller noen få

kosttilskudd til alle pasienter, og over et kort tidsrom. Dette vil si

at vi ikke kan svare oppdragsgiver på om ortomolekylær behandling virker

på schizofrenisymptomer.

Manglende

dokumentasjon på effekt er ikke det samme som dokumentasjon på

manglende effekt. Rapporten etterlyser store, randomiserte, blindete,

placebo-kontrollerte studier som følger standardkriteriene for

rapportering av studier. Studiene bør følge anbefalingene fra

tilhengerne av ortomolekylær medisin om at kosttilskuddene bør gis i

individuelle sammensetninger og doser.

Behandlingstiden bør også være

individuelt tilpasset den enkelte, konkluderer rapporten.