Cxense Display

Nordisk kvalitetsmåling av helsetjenester er mulig

Særstilling

Nordisk ministerråd har nettopp publisert en utredning om mulighetene for samarbeid om et system for kvalitetsmåling av helsevesenet.

De nordiske landene står i en særstilling internasjonalt ved at de alle har helseregistre med løpende innsamling av data. Det gir en enestående mulighet til å måle og overvåke ytelsene på tjenestene.
Fire områder

Rapporten tar for seg mulige indikatorsett for disse fire områdene: munn- og tannpleie, pasientsikkerhet, pasientopplevd kvalitet og det generiske og sykdomsspesifikke.

For munn- og tannpleie har man samlet seg om i alt 15 indikatorer for struktur, prosess, resultat og kvalitet (se tekstboks til høyre). Det understrekes at alle de nordiske landene må arbeide etter de samme metodene når de skaffer data om de avtalte indikatorene. For eksempel må man bruke identiske definisjoner og like aldersgrupper for å få korrekte sammenlikninger.
For pasientsikkerhet viser rapporten til at forskning og kunnskapsbygging nylig har startet, og at området derfor mangler fungerende strukturer, registre for datainnsamling og den vitenskapelige kunnskapen og dokumentasjonen som er nødvendig for å utvikle godt underbygde indikatorer. Man viser til arbeid som pågår i OECD og EU og at nordisk samarbeid her kan gi et verdifullt bidrag.
Når det gjelder pasientopplevd kvalitet ble det tidlig klart at ingen av landene ønsker å erstatte eksisterende nasjonale pasienterfarings-undersøkelser. Dermed la gruppen til grunn at de nordiske indikatorene skulle integreres som supplement i eksisterende undersøkelser i det enkelte land. Gruppen ble enig om åtte pasienterfaringsspørsmål for voksne døgnsomatiske pasienter. Seks av disse handler om relasjon til helsepersonell, ett om feilbehandling og ett om generell tilfredshet.
De generiske og sykdomsspesifikke indikatorene er valgt for å gjenspeile både det organisatoriske og helsefaglige i tillegg til selve pasientforløpet og utfallet for pasienten.
Man prioriterte hyppighet, alvorlighet, variasjon og økonomi og valgte å gjennomgå følgende sykdommer: kreft (bryst, lunge, livmorhals, tykktarmskreft, malignt melanom); hjerte- og karsykdommer (hjerteinfarkt, hjerneslag og hjerneblødning); kroniske sykdommer (diabetes og astma); psykiatri. Dessuten graviditet og fødsel; barn og ungdom; helsefremmende og forebyggende og generelle indikatorer som viser elementer av den enkelte pasients utvikling

Rapporten viser at det på mange områder er mulig å gi data som gjør sammenlikninger på tvers av de nordiske landene, mens det på andre områder bare er beskjedent med tilgjengelige data og fortsatt behov for å videreutvikle felles nordiske kvalitetsindikatorer. Innen psykiatri er det for eksempel behov for å utvikle kvalitetsindikatorer som belyser pasientens forløp i helsetjenesten, mens for helsefremmende og forebyggende arbeid er det behov for mer data om levekår og levestandard.