Cxense Display

– Norge best på hjertestansforskning

 

Begge forskningsprosjektene er gjort ved Oslo universitetssykehus, og har tatt utgangspunkt i at dødeligheten ved plutselig hjertestans er høy, men at det er mulig å gjøre noe med det. 

Ført til bedre behandling internasjonalt

Forskningsresultatene har ført til bedre behandling for pasienter i Oslo og Akershus – og for resten av landet. Internasjonale retningslinjer for gjenopplivning har blitt, og vil bli påvirket i tråd med resultatene fra Oslo universitetssykehus.

Organisasjoner for hjerte- og lungeredning fra forskjellige verdensdeler var i forrige uke samlet i Dallas for å lage nye internasjonale retningslinjer. En av oppgavene på konferansen var å nominere de to viktigste forskningsprosjektene de siste fem årene. Både Europa og USA valgte ut to prosjekter fra forskningsgruppen ved Oslo universitetssykehus.

− Det er selvfølgelig hyggelig med en slik anerkjennelse. Vi er veldig glade for at forskningen vår kan bidra til å redde liv og helse, og at mennesker fra land over hele verden også drar nytte av vår kunnskap, sier Kjetil Sunde, professor ved Oslo universitetssykehus.

Styrker svakeste ledd

De to prosjektene inngår som en del av en rekke studier  om den såkalte "redningskjeden" i behandlingen av folk med hjertestans utenfor sykehus. Redningsskjeden består av følgende ledd:

· tidlig oppdagelse og tidlig varsling av 113

· tidlig hjerte- og lungeredning (brystkompresjoner, ventilasjon – munn til munn)

· tidlig defibrillering (hjertestarter)

· kvalitativ god sykehusbehandling

Forskerne ved Oslo universitetssykehus har systematisk studert og forbedret de svakeste leddene i denne redningskjeden, hvor kvaliteten av behandlingen står sentralt. Totalt er rundt 200 artikler publisert fra forskningsgruppen siden 1994. Hovedfokus har vært gode brystkompresjoner, fornuftig samhandling mellom brystkompresjoner og bruk av hjertestarter, samt god sykehusbehandling. Resultatet av dette kommer frem i artikkelen som publiseres i tidsskriftet Resuscitation av Lund-Kordal og medarbeidere. Studien viser at overlevelsen etter hjertestans ble doblet over en tiårsperiode, fra 7 til 13 prosent. Av dem som i utgangspunktet har best sjanse for å overleve en hjertestans, har prosentandelen som overlever økt fra 15 til 35 prosent.  

Vanlige folk bidrar

− Nordmenn flest er gode i hjerte- og lungeredning, langt flere lekfolk starter med gjenoppliving enn i de fleste andre steder i verden. Når i tillegg kvaliteten til ambulansepersonell, samt sykehusbehandlingen etter hjertestans har blitt betydelig bedret, ser vi denne positive effekten på overlevelse, sier Sunde. 

Funksjonsnivået ved utstkrivelse og etter ett år har også blitt betraktelig bedret over denne tiårsperioden, og svært mange av overleverne vender tilbake til et normalt liv.