Cxense Display

Ny behandlingsstrategi mot leddgikt

Ny forskning viser at to av tre pasienter med nydiagnostisert leddgikt blir symptomfrie hvis de får aggressiv medisinering.

leddgikt

Revmatologisk seksjon ved Drammen sykehus har deltatt i forskningsstudie som har gitt oppsiktsvekkende resultater. Fra venstre: Spesialsykepleier Tone Burvald Enersen, sykepleier Anne Hermann og avdelingsoverlege Åse Stavland Lexberg.

Av Lena Skotland, Vestre Viken

Det er forskere ved Diakonhjemmet sykehus som har ledet arbeidet (ARCTIC-studien) som viser de oppsiktsvekkende gode resultatene som er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The BMJ, tidligere British Medical Journal.

Revmatologisk seksjon ved Drammen sykehus er en av elleve enheter over hele landet som har deltatt i forskningsarbeidet, og om lag 20 pasienter har deltatt derfra.

– Samarbeidet med Diakonhjemmet har fungert svært godt de fem årene som studien har vart. Målet har vært at pasientene ikke skulle ha noen tegn på aktiv leddgikt, og dersom ikke dette målet ble nådd, så ble behandlingen endret etter et svært strikt regime, sier avdelingsoverlege ved Revmatologisk seksjon på Drammen sykehus, Åse Lexberg.

Behandling som fungerer
«Siri» er en av pasientene som har deltatt i studien. Hun er 26 år, og fikk diagnosen leddgikt for litt over tre år siden.

Hun var midt i studier da hun sommeren 2012 begynte å få vondt i føttene. Hun trodde årsaken var at hun brukte høye hæler ofte og hadde en butikkjobb hvor hun gikk veldig mye. Utover høsten spredde imidlertid smertene seg til hele kroppen. «Siri» ble sliten og trøtt, og selv om hun tidligere hadde hatt mye energi, så følte hun seg plutselig helt energiløs. Ved juletider måtte hun bruke begge hendene for å holde ett glass vann fordi hun hadde mistet kraften i hendene sine.

– Det var utrolig godt å komme til Drammen sykehus i januar 2013. Jeg fikk raskt konstatert leddgikt og fikk god informasjon om sykdommen. Og så ble jeg spurt om å delta i dette forskningsprosjektet, forklarer hun.

«Siri» sier at fra første stund så har hun blitt tatt veldig godt vare på ved sykehuset, og roser både leger og sykepleiere for god oppfølging.

– Dersom det var noe jeg lurte på, så var det bare å ringe, ble jeg fortalt. Selv om det tok litt tid før jeg ble helt smertefri, så merket jeg ganske tidlig at jeg ble bedre av behandlingen jeg fikk, sier hun.

«Siri» ble først behandlet med kortison og Metrotrexat. Etter en stund ble hun satt på Metex (injeksjoner) en gang pr. uke før hun begynte med det biologiske legemiddelet Cimzia annen hver uke (også injeksjoner) i tillegg til Metex.

– Da jeg begynte å ta injeksjoner med Cimzia i tillegg til Metex ble det virkelig sving på sakene, og i løpet av to uker var livet mitt helt annerledes. Jeg var smertefri for første gang på lenge, forklarer «Siri».

Bedre prognose for alle
Lexberg forklarer at stadig flere med nyoppdaget leddgikt, også de som har ikke har vært med i akkurat denne studien, får behandling som fører til lite eller ingen symptomer på aktiv leddgikt.

– Dersom det stilles tidlig riktig diagnose og man starter med sykdomsmodifiserende medikamenter raskt, og trapper opp bruken av medikamenter dersom pasienten har tegn til aktiv leddgikt, så er det store sjanser for at pasienten unngår leddskade og funksjonstap i dag, forklarer Lexberg.

Hun roser de to studiesykepleierne som har gjennomført en ryddig jobb med å koordinere, gjennomføre og registrere alle undersøkelsene og alle legene som har vært med å rekruttere pasienter.

– Det har også vært et svært viktig samarbeid med Radiologisk avdeling og laboratoriet ved Drammen sykehus. Uten dette samarbeidet hadde det ikke vært mulig for oss å delta i studien, sier Lexberg.

«Siri» har fullført studiene sine og jobber i dag mer enn full tid i en kontorstilling, hvor hun trives veldig godt. Hun har fått seg kjæreste og skal gifte seg neste sommer.

– Jeg føler meg helt frisk i dag. Jeg kan gjøre det alle andre gjør. Det er for eksempel ingenting som hindrer meg i å trene, annet enn dørstokkmila som jeg har hørt er en utfordring for andre også, smiler hun.

NB! «Siri» er et fiktivt navn, men historien er sann.

Lagre

Lagre