Cxense Display

Opplæring og påminnelser kan muligens forbedre helsetjenestene

Barrierer
Man vet at minoriteter støter på organisatoriske, strukturelle eller kliniske barrierer i sitt møte med helsetjenesten. Eksempler kan være fremmed språk, en annen sykdomsforståelse, manglende kunnskap om helsetjenesten eller manglende tilrettelegging av tjenestene på grunnlag av behov.
Barrierene kan føre til at minoritetsgrupper får helsetjenester av dårligere kvalitet enn majoritetsbefolkningen.
Forskere ved Kunnskapssenteret har innhentet og vurdert tilgjengelig forskning om effekt av tiltak for å forbedre kvaliteten på helsetjenester til etniske minoriteter. Med minoritet forsto man urbefolkning, nasjonale minoriteter og innvandrere.
Tiltak for helsepersonell
– Vi identifiserte studier som testet effekten av forskjellige former for opplæringstiltak for helsepersonell, elektroniske påminnelser, fjerntolking versus tradisjonell tolking, etnisk matching av klient og terapeut og oppfølgings- og støttetiltak i form av økte personellressurser, forteller seniorforsker Louise Forsetlund.
Det man fant, var at forskjellige former for opplæringstiltak og elektroniske påminnelser til helsepersonell under visse betingelser muligens kan ha en liten forbedringseffekt på helsepersonells praksis og på minoritetspasienters helseutfall.
– Kvaliteten på dokumentasjonen varierer isolert sett fra svært lav til lav, men funnene støttes av annen omfattende forskning om denne typen tiltak i andre sammenhenger, opplyser Forsetlund.
For de andre tiltakene var det for lav kvalitet på tilgjengelig dokumentasjon til å avgjøre om tiltaket påvirket atferden til helsepersonellet og pasientens helseutfall.
Etterlyser norske studier
– Ingen av studiene vi fant fram til var gjort under norske forhold. I Norge trenger vi mer forskning om effekten av slike generelle forbedringstiltak som vi fant og av lignende tiltak, sier Forsetlund.
Hun etterlyser flere studier som sammenligner i hvilken grad helsetjenester til minoritets- og majoritetspasienter er av samme kvalitet under ellers like omstendigheter. Hvis det skulle vise seg at de er ulike, burde man undersøke hvilke barrierer som gjør seg gjeldende og så utforme tiltak for å redusere barrierene.
– Slike studier bør inkludere pasienter både fra én eller flere minoritetsgrupper og pasienter fra majoritetsgruppen og ha planlagte subgruppeanalyser for å vurdere om tiltaket virkelig reduserer eventuelle ulikheter, avslutter forskeren.
Kunnskapssenteret har utarbeidet rapporten for Helse Sør-Øst RHF.