Cxense Display

Pekebok for pasienter

I mai i år ble Kommunikasjonsboka Sørlandet sykehus HF har vært med å utvikle satt i produksjon, i september kunne Wenche Ihme og Karen Johanne Olsen gi det første eksemplaret av boka til en pasient som nettopp hadde fått afasi pga. hjerneslag.

 

– Ja, vi er stolte, men mest av alt er vi så glade for at dette har hjulpet oss i å gjøre en bedre jobb. Vi får masse gode tilbakemeldinger fra pårørende om at boka fungerer, forteller de.

 

 Når språket blir borte

– Vi så et behov og ville gjøre noe med det, samstemmer Wenche Ihme og Karen Johanne Olsen som er slagsykepleiere ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand.

 

Det er et stort handikap å plutselig miste evnen til å snakke. Det blir en helt ny situasjon både for den som er rammet og familien rundt. Det er også en stor utfordring for behandler og pleier å stå overfor en pasient som har fått språkproblemer og som ikke kan uttrykke hva han/hun ønsker.

 

Tverrfaglig team

Ved Sørlandet sykehus HF er det et tverrfaglig team som jobber med slagpasienter. Disse jobber ut fra prinsippet om 24 timers rehabilitering. Her kommer arbeidet med å ta språket tilbake inn som en viktig del.

 

– Når språket mangler skal vi stimulere til kommunikasjon i alle naturlige situasjoner, forteller Wenche og Karen.

 

Uten logoped

For ca ett år siden mistet slagenheten sin logoped. Det betyr at det blir større krav til den enkelte sykepleier som må øke sin kompetanse på dette feltet. Kommunikasjonsboka blir her et godt hjelpemiddel.

 

Boka skal være en hjelp til personlig oppfølging av pasienten, og pasienten får boka til odel og eie. Wenche anslår at avdelingen vil ha et forbruk på 30 bøker i året.

 

Kan vi gjøre jobben vår bedre?

Sykepleierne som har jobbet i samme avdeling i 6 ½ år forteller at de opplevde de gjorde en god jobb med å behandle pasienter med fysiske lammelser, men når det kom til problemet med afasipasienter som mister språket, følte de seg usikre.

 

Gjennom stor egeninnsats: gjennomgang av relevant litteratur, kontakt med andre slagenheter, kompetansesentre og besøk i afasiforeningen skaffet sykepleierne seg kunnskap for å gå i gang med å lage Kontaktboka, forløperen for Kommunikasjonsboka.

 

De var fire sykepleiere som jobbet med boka fra begynnelsen. De har fått innspill fra mange kolleger underveis i det tverrfaglige teamet på slagenheten, blant annet logoped, men det er Wenche og Karen som har jobbet helt fram til boka har kommet i trykket versjon. Det har tatt fem år.

Fra perm til bok

Da Wenche gikk i gang med å kopiere og lage perm nummer 70 hadde hun allerede drømt om at permen kunne bli til bok. – Jeg ønsket at den skulle se mindre hjemmesnekra ut, forteller hun, og hun innrømmer også at hun var lei av den ekstra jobben det var å lage permene.

 

Da hun tok kontakt med forlaget, som nå gir ut boka, fikk hun napp med en gang. De ser også potensialet for at boka kan brukes av andre, f.eks, ALS pasienter, personer med hodeskader og fremmedspråklige.

Bok uten klær

Hvordan velger man ut bilder til en bok med begrenset antall sider fra et språk som er så rikt?

 

– Vi har oppdaget at boka mangler klær, sier Wenche.

Bilder av klær kan jo komme med i revidert utgave, Men det er også slik at pårørende kan lime inn egne bilder i boka. Og etter fem år med utprøving av Kontaktboka, har sykepleierne fått erfaring med hva som er viktigst å ha med i boka, og de ser at den fungerer i praksis.

 

Nå håper sykepleierne ved slagavdelingen at det vil være mulig å ta boka i bruk for alle pasienter som trenger det, for det må være vilje og økonomi til å kjøpe den inn.