Cxense Display

Stort steg i behandling av hoftebrudd

Oppnår pasienter med hoftebrudd gevinst av å bli behandlet i et samarbeid mellom en ortopedisk avdeling og en avdeling for geriatri, istedenfor å få tradisjonell ortopedisk behandling? Dette spørsmålet ønsket forskerne svar på i studien, hvor 397 hoftebruddpasienter ble tilfeldig fordelt i hver sin gruppe i perioden 2008 – 2012.

Det viste seg blant annet at pasientene i gruppa som ble behandlet i en geriatrisk avdeling (ortogeriatrigruppa) var mer mobile både 4 og 12 måneder etter operasjonen enn de som fikk tradisjonell behandling (kontrollgruppa). Pasientene i ortegeriatrigruppa lå i snitt 1,7 døgn lengre på sykehuset, men kontrollpasientene hadde 2,6 dager økt liggetid i sykehus påfølgende år.

Førstnevnte gruppe lå i snitt færre dager både på sykehjem (13) og i institusjon for rehabilitering (4) enn kontrollgruppa. Mer enn dobbelt så mange i ortogeriatrigruppa kunne reise direkte hjem fra sykehuset i forhold til pasientene i den andre gruppa.

Kan spare 130 millioner i året

– Samlet gir den nye modellen ca. 40 000 kroner spart for helsevesenet årlig, for hver hoftebruddpasient som blir behandlet. Hvis vi antar at det er mulig å benytte samme modell til å behandle vel en tredel av alle pasienter med hoftebrudd, kan det gi en årlig innsparing på vel 130 millioner kroner, sier prosjektleder Olav Sletvold, avdelingssjef ved St. Olavs Hospital og professor ved NTNU.

Hvert år opereres ca. 9000 pasienter for hoftebrudd i Norge. De fleste er eldre kvinner, og gjennomsnittsalderen er 81 år. Disse pasientene har dårlig prognose, både på kort og lang sikt, og om lag en firedel dør i løpet av det første året. Etter bruddet øker behovet for langtidsplass i sykehjem, og nesten halvparten er ikke lenger i stand til å bevege seg utendørs.

Sliter med alvorlige sykdommer

Generelt kan pasienter med hoftebrudd betraktes som geriatriske. Det vil si at de er eldre, skrøpelige og funksjonssvekket. De kan slite med alvorlige sykdommer fra før, noe som øker risikoen for komplikasjoner, i tillegg til bruddet. Det igjen gjør opptreningen vanskelig.

– Kompetanse i geriatri er en optimal forutsetning for å kunne utrede og behandle multisyke hoftebruddpasienter. Den geriatriske arbeidsmåten kjennetegnes av et tett tverrfaglig samarbeid, og det er like viktig at sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter har kompetanse i geriatri, som at legen har det, sier Sletvold.

Samarbeid er nøkkelen

Hensikten er at man raskt skal kunne kartlegge, utrede, behandle og mobilisere pasienten, og samtidig planlegge rehabiliteringen med tanke på skreddersydd utreise og videre opptrening. I ortogeriatriprosjektet ble dette gjort i samarbeid med ortopedene, hvor den geriatriske utredningen og behandlingen kom i tillegg til operasjon og bruddbehandling.

– Internasjonalt er det en økende erkjennelse av at det optimale behandlingsforløpet forutsetter at geriatere og ortopeder samarbeider. Flere studier har vist klare gevinster av en slik tilnærming, men da gjerne på kort sikt. Langtidseffektene har vært temmelig usikre og sprikende. Ortogeriatriprosjektet ved St. Olavs Hospital har vist at et slikt pasientforløp er nyttig både for pasienten, helsevesenet og samfunnet, sier Anders Prestmo som tar sin doktorgrad på dette prosjektet.

Fast-track gir kortere ventetid

Forskerne er allerede i gang med å følge opp de oppløftende resultatene. Neste steg ved St. Olavs Hospital er å integrere geriatri og Ortopedisk avdelings etablerte Fast-track-modell for denne pasientgruppa. Fast-track er en mer effektiv måte å organisere logistikken rundt pasienten på.

– Det har stor betydning at eldre pasienter med hoftebrudd slipper å vente lenge på å bli operert. Med Fast-track-modellen som sykehuset tok i bruk i 2011 er den gjennomsnittlige ventetiden for operasjon redusert fra 32 timer til 22 timer for denne pasientgruppa, sier Lars Gunnar Johnsen, overlege ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved NTNU.

Den samlete kunnskapen skal nå benyttes til å lage et enda bedre pasientforløp. Dette er en del av St. Olavs Hospitals langsiktige satsning på forbedring. Ingvild Saltvedt, overlege ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved NTNU skal lede dette arbeidet. Ingvild Saltvedt har vært meget sentral i gjennomføringen av ortogeriatriprosjektet.

Både sykehus og universitet

Forskningsgruppe for geriatri ved NTNU og St. Olavs Hospital er ansvarlige for gjennomføringen av studien «The Trondheim Hip Fracture trial». I tillegg har det kommet viktige bidrag fra Clinical Trials Unit i Warwick/Oxford, deler av forskningsmiljøet ved ortopedisk avdeling, helsetjenesteforskningsmiljøet ved NTNU samt kliniske miljøer både ved Avdeling for geriatri, Ortopedisk avdeling og Akuttmottaket ved St. Olavs Hospital.