Cxense Display

Tvang overfor rusmiddelavhengige er evaluert

Uni Rokkansenteret har, på oppdrag fra Helsedirektoratet, utarbeidet den første nasjonale evalueringen om tvangsbruk overfor rusmiddelavhengige. I rapporten kommer det frem at tvangsbestemmelsene anvendes i begrenset grad, men at man nå kan se en økning over tid.
 Samtidig er det store variasjoner mellom kommunene når det gjelder bruk av disse tvangshjemlene, og variasjoner når det gjelder innholdet i gjennomføringen av tilbakeholdet.
Evalueringen gir oss nok ikke et entydig svar når det gjelder resultater for pasientene etter tilbakehold på institusjon uten eget samtykke. Samtidig pekes det i rapporten på noen forutsetninger som bør være til stede for at tilbakehold uten eget samtykke potensielt skal kunne medføre at pasienten motiveres til videre frivillig behandling. Dette gjelder blant annet større individuell tilrettelegging og et strukturert ettervern, sier Johannesen.
Funn
  • Funnene viser store distriktsvariasjoner, hvor blant annet kunnskapen og holdningene til hver enkelt sosialarbeider, kan avgjøre hvem som blir innlagt på tvang.
  • Bruken av bestemmelsene øker, men det brukes fremdeles lite tvang i forhold til den potensielle målgruppen.
  • Pågripelser ved hjelp av uniformert politi på gaten og bruk av direkte makt og håndjern er fremgangsmåter som er forvirrende, krenkende og forsterker motstanden hos klientene.
  • Tvangsbestemmelsene lykkes vanligvis dårligere når klientene er mangelfullt eller feilaktig informert i løpet av beslutningsprosessen, særlig i hastesaker.
  • Institusjonsoppholdets kvalitet er av stor betydning for å minske negative opplevelser av tvang. Opphold som oppleves som meningsfull av klientene forebygger rømninger.
  • Strukturert ettervern bedrer resultatene av tvang. Velfungerende ansvarsgrupper og bruk individuell plan gir gode resultater. Å skape nye sosiale arenaer og sterke felleskap som sørger for nye roller fremstilles som avgjørende for å starte en rusfri tilværelse.