Cxense Display

Underernæring kan forebygges

Mangelfull praksis
Sykdom er den viktigste årsaken til vekttap og underernæring, men manglende rutiner og kunnskap er en betydelig medvirkende faktor til at underernæring får utvikle seg og føre til unødvendige konsekvenser.
Det har vært mangel på nasjonale føringer for å identifisere og behandle disse pasientene. Dermed har praksisen for å fange opp personer i ernæringsmessig risiko ved norske sykehus og institusjoner vært ulik og til dels mangelfull. En landsomfattende spørreundersøkelse blant ledere i sykehjem viste at bare 16 prosent av sykehjemmene hadde skriftlige rutiner for dette arbeidet .
Rammeverk
De nye retningslinjene gir et rammeverk for forebygging og behandling av underernæring for både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. De gir ikke anbefalinger om alle detaljer innen ernæringsbehandling. Det er behov for å lage lokalt tilpassede veiledere med retningslinjene som grunnlag. Helsedirektoratet vil også som en oppfølging av lage en veileder for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.
Hovedanbefalinger
Dokumentasjon om ernæringsstatus er en nødvendig del av det kliniske undersøkelses- og behandlingstilbudet. Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten, beboere på sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter regelmessig. Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak. Fravikes anbefalingene, bør den faglige begrunnelsen for det tydeliggjøres i journal for den enkelte pasient.
Juridisk fundert
Retningslinjene er ikke bare utformet ut fra faglige begrunnelser, men også ut i fra et juridisk ståsted. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, og kvalitetsforkriften i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er tydelig på at helsepersonell skal sikre at pasienter og brukere får ivaretatt grunnleggende helsemessige behov. Ernæringsmessige forhold faller inn under dette.
Tiltak
Tiltakene er bygd opp som en trapp, med tiltak først på lavest mulig effektive nivå, og videre mer spesialiserte tiltak dersom de enkle ikke har effekt. Poenget med ernæringstrappen er at det ofte ikke er så mye som skal til. Fokus på appetittvekkende mat og tilrettelegging av spisesituasjon kan i noen tilfeller være tilstrekkelig.
Kostnadsbesparelser
Målrettet behandling av ernæringsmessig risiko er kostnadseffektivt. Tall fra Europa og USA har vist at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko som blir gitt målrettede tiltak, sparer minimum 20 prosent av liggetiden i sykehus. Kostnadene knyttet til ernæringsbehandling er lavere enn kostnadene knyttet til liggedøgn.