Cxense Display

Verktøy for en mer kunnskapsbasert helsetjeneste

Hvordan kan spesialisthelsetjenesten i Norge sikre at forskningsbasert kunnskap blir brukt på en balansert måte i klinisk praksisHvilken kompetanse er nødvendig blant de ansatteHvilke organisatoriske og teknologiske grep krevesHvilke verktøy og systemer fins, og hvilke bør vi utvikleDette er spørsmål som blir besvart i rapporten som bygger på erfaringer fra et fellesprosjekt mellom Sykehuset Innlandet HF og Kunnskapssenteret.
Mangel på grunnleggende ferdigheter
Kunnskapsbasert praksis er fortsatt bare i startgropa.
– Rapportens forslag til rammeverk for kunnskapsbasert praksis beskriver et stort behov for kompetanseheving, organisasjonsendring i eget foretak, teknologi og verktøy for kunnskapsstøtte, sier forsker Per Olav Vandvik ved Kunnskapssenteret.
– Ved Sykehuset Innlandet har vi pilottestet kurs og kompetansehevende tiltak som setter helsepersonell i stand til på egen hånd å innhente og evaluere kunnskap de kan bruke i pasientarbeidet. Ut fra det vi kan se av prosjektet ved Sykehuset Innlandet HF mangler mange ansatte i helsetjenesten fortsatt grunnleggende ferdigheter i kunnskapsbasert praksis, til tross for begrepets sentrale plass i mange strategidokumenter i helsetjenesten, fortsetter Vandvik.
Rapporten inneholder praktiske eksempler, innovative verktøy og konkrete råd til helseforetak som ønsker å tilrettelegge for kunnskapsbasert praksis.
Bedre verktøy for kunnskapsbasert praksis
Vandvik forklarer at kunnskapsbasert praksis betyr å integrere oppdatert og gjeldende forskningsbasert kunnskap med fagfolks kunnskap og pasientens preferanser og verdier. Stadig bedre verktøy og systemer legger forholdene til rette for kunnskapsbasert praksis. Han anbefaler for eksempel verktøyet McMaster PLUS- fritt tilgjengelig på Helsebiblioteket- som gjennom såkalte pyramidesøk og e-postvarsler gir klinikere rask tilgang til pålitelige svar på kliniske spørsmål.
Støtte fra ledelsen
I tillegg til tiltak rettet mot enkeltpersoner har en i prosjektet lagt vekt på å styrke og videreutvikle systemer for god kunnskapshåndtering som allerede finnes i foretakene, som tilbud fra bibliotektjenestens, faglige prosedyrer, behandlingslinjer og veiledende behandlingsplaner.
Forfatterne av rapporten understreker at god kontakt med IKT- og kommunikasjonsavdelingen og støtte fra ledelsen har vært avgjørende for å kunne utvikle de systemer og prinsipper Sykehuset Innlandet HF nå benytter.
– Selv om mye er i gang, er en av de viktigste erfaringene at kunnskapsbasert praksis fortsatt bare er i startgropa i norsk spesialisthelsetjeneste, sier Vandvik.
Rapporten er utført på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF.