Cxense Display

Dødsulykker skyldes ofte ruspåvirkede sjåfører

I årene 2001?2002 undersøkte Folkehelseinstituttet blodprøver fra trafikkdrepte bil- og motorsykkelførere, med tanke på forekomst av rusmidler under ulykken.

Av de sjåførene som døde i ulykker med bare ett kjøretøy involvert, hadde ca. 65 prosent ett eller flere rusmidler i kroppen da ulykken skjedde (alkohol, illegale rusmidler eller legemidler med ruspotensial). Dette er med andre ord ulykker der føreren har skylda. Da vi undersøkte alle trafikkdrepte motorvognførere i Norge i samme periode, fant vi at ca. 40 prosent hadde ett eller flere rusmidler i blodet. Undersøkelsen viser helt klart at dødsulykker i trafikken ofte skyldes påvirkede sjåfører.

Det er derfor viktig å sette i gang tiltak mot fyllekjøring og annen ruspåvirket kjøring, for å øke trafikksikkerheten, sier Jørg Mørland.

Høg fart eller rus

Jørg Mørland slår fast at høg fart følger rusen. Rusmidler øker brukerens impulsivitet og risikovillighet. Samtidig reduseres den kritiske sansen, konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten.

Dette er virkninger som må anses som trafikkfarlige, både hver for seg og samlet. Høy fart følger ofte med som en konsekvens av disse rusvirkningene, samtidig som evnen til å takle farten er redusert, sier Mørland.

Han legger til at det ofte kan være et definisjonsspørsmål om det er fart eller rus som forårsaker en dødsulykke. Vegvesenet sier at ca. 50 prosent av trafikkulykkene skyldes for høg fart. Vi mener at en like stor prosent skyldes ruspåvirkning. En veldig grov fordeling av sistnevnte viser at en tredel er påvirket av alkohol, en tredel av andre rusmidler og den siste tredelen som en kombinasjon av disse.

Skremmende statistikk

Et forsiktig estimat basert på disse tallene, viser at minst 50 prosent av bilførere som selv blir drept eller som dreper andre i trafikken, har brukt rusmidler kort tid før ulykken.

Tilsvarende tall er funnet i Sverige og Finland, land som antagelig har langt bedre gjennomgående vegstandard enn Norge, sier Mørland, og legger til:
Det snakkes mye om at dårlige veier forårsaker mange trafikkulykker, men her er det forholdsvis liten sammenheng. Bedre veier med riktig dosering, midtskiller og brede vegskuldre vil nok kunne redusere antall trafikkdrepte noe. Men førerfaktoren kan aldri elimineres. Blant vestlige land ligger Norge langt nede på statistikken over vegstandard. Jeg tror vi ligger på en 40?50 plass. Derimot har Norge relativt få alvorlige trafikkulykker. Her er vi blant de beste i klassen. Frankrike har meget gode veier, men ligger betydelig dårligere an på ulykkesstatistikken. Det skyldes nok at mange ulykker på franske veier er relatert til rus og alkohol, sier Jørg Mørland.
Mange delårsaker til ulykker

En fersk undersøkelse fra Statens vegvesen viser at dårlige veier var medvirkende til én av fire dødsulykker i trafikken på Østlandet i 2008. Kommentar i forhold til dine undersøkelser?

Det er sikkert riktig som Statens vegvesen skriver. Poenget er at de aller fleste ulykker har mange delårsaker; for eksempel høy fart, trett sjåfør, manglende beltebruk, ung sjåfør, syk sjåfør, dårlige veier, dårlig bil osv. Summerer man prosentandelene for disse punktene, kommer man langt over 100 %. Men det er jo primærårsakene som er de viktigste. Står man overfor en ruset sjåfør, vil dette etter min oppfatning være den viktigste primærårsaken. Jeg ser derfor ingen motsetning mellom det Statens vegvesen har funnet, og det jeg sier om betydning av vegstandard, sier Mørland, og legger til:
WHO har i sine anslag av primærårsaker til alvorlige trafikkulykker angitt ca 10 prosent til bil, 10 prosent til vei og 80 prosent til fører. Denne prosentfordelingen skjer i det globale perspektiv, der den gjennomsnittlige veistandard er betydelig dårligere enn den norske.