– Det er dattersvulstene som tar liv

Ved høstens hovedtildeling har Kreftforeningen bevilget 113 millioner kroner til kreftforskning i Norge. Mer enn 71 millioner kroner går til prosjekter ved kreftforskningsmiljøer i Oslo, hovedsakelig ved Oslo universitetssykehus og ved Universitetet i Oslo (se vedlegg).
Forskningsprosjektene som støttes dekker et bredt spekter av kreftforskning; fra grunnforskning til pasientnær klinisk forskning, befolkningsundersøkelser og helse- og sosialfaglig forskning.
I Norge lever det rundt 183 000 mennesker som har eller har hatt kreft, og hver tredje nordmann vil utvikle kreft i løpet av livet. Samtidig er det stadig flere som overlever kreften – nå 6 av 10 kreftrammede. Men for å hindre at flere får kreft og for å sikre at enda flere overlever kreft, er det viktig med videre forskning.
Søker flere angrepspunkter
Medikamentell kreftbehandling rettes i dag hovedsakelig mot å bremse cellevekst og drepe kreftceller. Det er behov for flere angrepspunkter i kreftbehandlingen for å øke overlevelsen der dagens behandling ikke når fram. Kreftforeningen satser blant annet på forskning som vil øke kunnskapen om kreftcellers bevegelse og spredningsprosess.
I utviklingen av kreft er den farligste overgangen nettopp den at lokale stedbundne kreftceller blir i stand til å forflytte seg til andre steder i kroppen. Slik dannes kimen til nye dattersvulster i nære og fjerne organer. De aller fleste kreftformer blir virkelig farlige først når de sprer seg.
– Det er primært dattersvulstene som kan bli dødelige. Dersom man kan hindre kreftcellene å bevege seg til nye steder i kroppen, er mye vunnet. Man trenger mer kunnskap om hva som gjør kreftceller i stand til å bevege seg, sier forsker Jørgen Wesche.
Kreftcellenes bevegelsesevne
Normalt vandrer celler bare unntaksvis mellom organer og vev. Det skjer i fosterutviklingen og i helingsprosesser. Det er et viktig biologisk prinsipp at celler holder seg strengt på sin plass og ikke flytter på seg.
– Spørsmålet er hva det er som gjør at kreftceller, som i utgangspunktet ikke har denne spredningsevnen, på et tidspunkt blir i stand til å flytte seg og slå seg ned på nye steder, sier Wesche, som nå studerer bevegelsesprosessen.
Kreftcellenes bevegelsesevne følger av at det produseres andre molekyler (proteiner) enn i stedbundne celler. Det er mye ukjent om hvilke molekyler dette er og hva de gjør. Målrettet kreftbehandling kan i framtiden angripe nøkkelmolekyler i bevegelsesprosessen, og derved hindre kreftspredning.
Sterkt forskningsmiljø
Jørgen Wesche gjennomfører sin forskning ved Institutt for Kreftforskning på Radiumhospitalet. Wesche bidrar i internasjonal toppklasse med sine arbeider, og inviteres til internasjonale kongresser for å snakke om sine funn. Han engasjeres også til å evaluere andre forskeres vitenskapelige arbeider.
Med Kreftforeningens midler har Wesche og miljøet rundt ham i en årrekke drevet forskning på mekanismer som regulerer cellevekst. For å bidra til at nok en brikke faller på plass i viktige studier om kreftutvikling, vender Wesche nå blikket mot andre uløste gåter.